Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
Nynorskordboka
22
oppslagsord
teft
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þefr
m
;
same opphav som
tev
Tyding og bruk
lukt av (spor etter) dyr
eller
menneske
;
vêr
(
2
II)
Døme
hunden fekk teft av elgen
aning
,
nyss
(
1
I)
Døme
få teft av noko
luktesans (hos hund)
;
evne til å kjenne dyr
eller
menneske på lukta
;
sporsans
Døme
miste tefta
i
overført tyding
, hos folk: beinveges sansing, instinktiv forståing
;
sans
,
skjøn
,
vit
Døme
politisk teft
;
ha teft for forretningar
Artikkelside
her i sinn
Tyding og bruk
nyss, for kort tid sidan
;
Sjå:
sinn
Artikkelside
få greie på
Tyding og bruk
få kjennskap til
;
få nyss om
;
Sjå:
greie
Døme
når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
Artikkelside
få vêret av
Tyding og bruk
òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
;
Sjå:
vêr
Artikkelside
greie
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
greie
(
3
III)
Tyding og bruk
orden, skikk
Døme
det er inga greie på dette
reiskap, innretning, hjelperåd
Døme
ei greie til å hakke med
sak, tilhøve
Døme
dette er gode greier
;
innsatsen var ikkje rare greiene
noko ein liker eller er flink til
;
spesialitet
Døme
oppvask er ikkje hans greie
Faste uttrykk
få greie på
få kjennskap til
;
få nyss om
når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
ha greie på
ha kunnskap om eller kjennskap til
;
ha skjøn på
dette er forhold han ikkje har greie på
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
kva er greia?
brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
kva med den nye tv-serien, kva er greia?
kva er greia med kniv til dressingen?
og greier
og kva det fører med seg
;
og sånn
vi budde på hotell og greier
;
det var dans og greier
Artikkelside
vink
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vinke
Tyding og bruk
einskild vinkande rørsle
teikn
,
melding
;
vitring
Døme
hunden lystra det minste vink
;
få eit vink om noko
–
nyss, tips
;
gje gode råd og vink
Artikkelside
spurlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lag
Tyding og bruk
spurdag
(1)
det var spurlag etter deg i går
;
få spurlag på
–
høyre om, få nyss om
Artikkelside
spurdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spurdagi
;
samanheng
med
spørje
og sisteleddet i
bardage
Tyding og bruk
spørsmål
,
etterspurnad
Døme
det var spurdag etter dokteren
nyss
(
1
I)
,
tidend
Døme
få spurdag på noko
person som spør mykje
Artikkelside
snus
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snuse
Tyding og bruk
teft
,
vêr
(
2
II
, 4)
Døme
få snusen i
–
få greie på, høyre nyss om
Artikkelside
sinn
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sinn
Tyding og bruk
gong
(
1
I)
;
stund
,
tid
(
1
I)
Døme
sinn sundag
–
førre sundagen
Faste uttrykk
eitt sinn
éin gong, på ei viss tid
her i sinn
nyss, for kort tid sidan
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100