Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
94 treff
Bokmålsordboka
49
oppslagsord
murre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
murra
;
i betydningen ‘knurre’ beslektet med
tysk
murmeln
‘mumle’
Betydning og bruk
knurre, brumme (av misnøye)
;
mukke
Eksempel
folk
murrer
over skattene
krible
(1)
,
verke
(2)
Eksempel
det
murret
i tanna
Artikkelside
mishag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
motvilje
,
misnøye
Artikkelside
mine
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
, av bretonsk
min
‘snute, munn, ansiktsuttrykk’
Betydning og bruk
ansiktsuttrykk
Eksempel
sette opp en bekymret mine
;
ingen sure
miner
!
ta på seg en alvorlig mine
som etterledd i ord som
eiermine
martyrmine
Faste uttrykk
gjøre gode miner til slett spill
ikke vise misnøye
;
late som ingenting
gjøre mine til
vise tegn til
ingen av dem gjør mine til å forlate lokalet
uten å fortrekke en mine
uten å røpe hva en synes
Artikkelside
mishage
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
mishagen
;
etterleddet
beslektet
med
norrønt
haga
‘være passende’
Betydning og bruk
vekke motvilje
eller
misnøye hos
Artikkelside
gjøre gode miner til slett spill
Betydning og bruk
ikke vise misnøye
;
late som ingenting
;
Se:
mine
Artikkelside
stryke noen medhårs
Betydning og bruk
behandle noen med forsiktighet for å unngå konflikt eller misnøye
;
Se:
medhårs
Eksempel
han smisker aldri og stryker ingen medhårs
Artikkelside
medhårs
adverb
Betydning og bruk
med hårene
;
motsatt
mothårs
(1)
Eksempel
børste pelsen medhårs
i overført betydning: uten motstand
Eksempel
sluke kameler medhårs
brukt som adjektiv
produksjonen er medhårs og pyntelig
Faste uttrykk
stryke noen medhårs
behandle noen med forsiktighet for å unngå konflikt eller misnøye
han smisker aldri og stryker ingen medhårs
Artikkelside
kremte
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
;
jamfør
islandsk
krimta
Betydning og bruk
rense og klare stemmen
Eksempel
han harket og
kremtet
før han fikk sagt noe
;
kremte
for å uttrykke sin misnøye
Artikkelside
klage
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
eller
lavtysk
klagen
Betydning og bruk
gi uttrykk for misnøye
;
jamre seg
;
sutre
(1)
,
syte
(1)
Eksempel
syte og
klage
;
klage
over dårlig helse
;
de
klager
stadig sin nød for henne
inngi
klage
(
1
I
, 2)
;
anke
(
2
II
, 3)
,
protestere
(1)
,
reklamere
(1)
Eksempel
klage
på servicen på hotellet
;
hvert år er det mange som klager på skatten
;
klage
til Kongen
Artikkelside
kny
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
gnýja
‘bråke, dure’ og
gnyðja
‘knurre’
Betydning og bruk
gi uttrykk for misnøye
;
mukke
,
klage
(
2
II
, 1)
Eksempel
finne seg i noe uten å
kny
Artikkelside
Nynorskordboka
45
oppslagsord
nøye
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
nøgd
(
1
I)
og
nøye
(
3
III)
Tyding og bruk
så mykje at ein er nøgd
;
jamfør
misnøye
og
velnøye
Døme
takk, eg har fått mitt nøye
Faste uttrykk
gjere til nøyes
gjere til lags
;
tilfredsstille
Artikkelside
murre
murra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
murra
,
i tydinga ‘knurre’ samanheng med
tysk
murmeln
‘mumle’
;
jamfør
mure
(
3
III)
Tyding og bruk
knurre, brumme (av misnøye)
;
mukke
(
2
II)
Døme
folk murra mot skatteauken
krisle
,
krible
(1)
,
verkje
(2)
Døme
det murra i hovudet
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg frå
lure seg unna noko
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 3)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
grine på nasen
Tyding og bruk
vise misnøye
;
Sjå:
grine
,
nase
Døme
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
Artikkelside
rukke på nasen
Tyding og bruk
vise misnøye
;
Sjå:
nase
,
rukke
Artikkelside
lynavleiar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
metallstong
eller liknande
som hindrar skade av lynnedslag ved å fange opp lyn og leie elektrisiteten ned i jorda
i
overført tyding
: nokon eller noko som trekkjer merksemda vekk frå noko som kan føre til sinne aggresjon, protest
eller liknande
Døme
utvalet vart ein lynavleiar for folks misnøye
Artikkelside
mishage
mishaga
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
mishagen
;
etterleddet samanheng med
norrønt
haga
‘vere passande’
Tyding og bruk
vekkje motvilje
eller
misnøye hos
Artikkelside
gjere gode miner til slett spel
Tyding og bruk
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
;
Sjå:
mine
Artikkelside
mishag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
motvilje
,
misnøye
Døme
vise mishag
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100