Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
til å ta og føle på
Betydning og bruk
håndgripelig, konkret
;
tydelig, opplagt
;
Se:
føle
Eksempel
skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Artikkelside
endemål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
endelig mål for en bevegelse, et arbeid, en lengsel
eller lignende
;
siktemål
,
formål
,
intensjon
Eksempel
endemålet for turen
;
et konkret endemål for planene
Artikkelside
figurativ
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
figˊgurativ
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
som forestiller
eller
avbilder noe (konkret)
;
motsatt
nonfigurativ
Eksempel
figurativ
bildekunst
;
en tradisjonell figurativ stil
Artikkelside
håndfast
,
handfast
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
håndgripelig
,
konkret
(
3
III
, 1)
Eksempel
håndfaste
bevis
;
håndfast kunnskap
;
håndfaste resultater
om person:
bestemt
(2)
,
resolutt
Eksempel
det trengs en håndfast person i ledelsen
brukt som
adverb
politiet opptrådte
håndfast
, men korrekt
Artikkelside
dobbeltbetydning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
med to betydninger, ofte én konkret og én overført
Artikkelside
visualisere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
se
visuell
Betydning og bruk
danne seg synsbilder for sitt indre blikk, se for seg
gjøre synlig, framkalle et synlig bilde, anskueliggjøre, gjøre klarere (
for eksempel
ved å bruke bilder i undervisning og reklame)
Eksempel
visualisere
en tekst
gi (idé, tanke) konkret form
visualisere
temaet i dramaet
Artikkelside
tilfelle
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tilfelli
, av
tilfall
‘noe som hender en’, kanskje av
;
lavtysk
toval
Betydning og bruk
(virkelig
eller
tenkt) situasjon, forhold, mulighet
Eksempel
det motsatte er
tilfellet
nå
;
i ni av ti
tilfeller
går det bra
;
et konkret, et tenkt
tilfelle
;
et
tilfelle
av tuberkulose
–
forekomst
;
i
tilfelle
(av) brann, trykk inn alarmknappen
;
sykdoms
tilfelle
, ulykkes
tilfelle
, unntaks
tilfelle
(situasjon som resultat av) slump, treff
;
tilfeldighet
Eksempel
han oppdaget brannen ved et
tilfelle
Faste uttrykk
for alle tilfellers skyld
for å være på den sikre siden
i påkommende tilfeller
om det skulle bli aktuelt
Artikkelside
stofflig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som angår stoff, emne
Eksempel
hva det
stofflige
angår, er boka interessant
materiell
(
2
II)
,
konkret
(
3
III
, 1)
Artikkelside
-sel
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
-sl, -sla
Betydning og bruk
brukt til å lage
substantiv
med abstrakt
betydning
, i ord som
Eksempel
ferdsel, hørsel, vigsel
med konkret
betydning
, i ord som
Eksempel
bissel, brensel, gjødsel
Artikkelside
føle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
undersøke ved berøring
;
kjenne
(
2
II
, 4)
Eksempel
føle varsomt over såret
merke med sansene
;
kjenne
(
2
II
, 2)
(på),
sanse
Eksempel
solstrålene føles varme og gode mot huden
;
føle smerte
;
føle seg syk
merke i sinnet
;
oppleve
(2)
i sitt indre
Eksempel
føle seg snytt
;
føle
seg ensom
;
hvordan
føles
det å ha blitt pappa?
føle
et visst ansvar
;
jeg føler på meg at det kommer til å hende noe
Faste uttrykk
føle for
ha lyst til
føle med
ha medfølelse med (noen)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram
;
famle seg framover
til å ta og føle på
håndgripelig, konkret
;
tydelig, opplagt
skuffelsen var til å ta og føle på etter tapet
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
figurativ
adjektiv
Vis bøying
Uttale
figˊgurativ
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
som førestiller
eller
teiknar av noko (konkret)
;
motsett
nonfigurativ
Døme
figurative skulpturar
;
figurativ kunst
Artikkelside
føle
2
II
føla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
granske ved å ta på
;
kjenne
(
2
II
, 4)
Døme
føle med fingrane på tøyet
merke med sansane
;
kjenne
(
2
II
, 2)
(på),
sanse
(1)
Døme
føle svolt
;
føle fysisk ubehag
;
føle seg sjuk
;
føle nauda på kroppen
merke i hugen
;
kjenne
(
2
II
, 3)
i sitt indre
Døme
føle på seg at det blir regn
;
føle sorg og sakn
;
føle ansvar
;
føle seg glad
;
det kan følast urettferdig
Faste uttrykk
føle for
ha lyst til
føle med
ha medkjensle med (nokon)
føle på kroppen
oppleve direkte, i praksis
føle seg fram
prøve seg fram
;
trivle seg framover
til å ta og føle på
handgripeleg, konkret
;
tydeleg, opplagd
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside
-sel
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brukt til å lage
substantiv
i inkjekjønn med abstrakt
eller
konkret tyding særleg av verbstomnar;
til dømes
i
deksel
og
varsel
Artikkelside
visualisere
visualisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
sjå
visuell
Tyding og bruk
lage seg ei indre synsførestilling om
;
sjå føre seg
gjere klarare, tydelegare
til dømes
med å bruke bilete i undervisning og reklame
Døme
visualisere ei tekst
gje (ein tanke, idé) konkret form
visualisere temaet i dramaet
Artikkelside
tingleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ting
(
1
I)
Tyding og bruk
materiell
(
2
II)
,
konkret
(
3
III)
Faste uttrykk
tingleg rett
tingsrett
Artikkelside
tilfelle
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilfelli
;
jamfør
tilfall
Tyding og bruk
situasjon, tilhøve som oppstår
eller
kan tenkjast å oppstå
;
fall
(8)
Døme
det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på
;
i slike tilfelle er det godt å ha vener
;
det motsette synte seg å vere tilfellet
–
å vere det røynlege, faktiske tilhøvet
;
eit tenkt tilfelle
;
i tilfelle (av) brann
;
i tilfelle tek eg toget
(situasjon som resultat av) slump, treff
Døme
ho oppdaga brannen ved eit (reint) tilfelle
(einskild)tilstand, (einskild)fenomen, (einskild)tilhøve
Døme
ulykkestilfelle
;
eit konkret tilfelle
;
eitt tilfelle av tusen
;
tilfellet Kings Bay, Hamsun
(einskild) førekomst av sjukdom, skavank
og liknande
krefttilfelle
;
sjukdomstilfelle
;
eit tilfelle av tuberkulose
Faste uttrykk
i alle tilfelle
i alle fall, i alle høve
i påkomande tilfelle
om det skulle bli aktuelt
i tilfelle
i så fall; dersom noko er slik el. slik
Artikkelside
stoffleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld stoff, emne
Døme
det
stofflege
utvalet i boka er skeivt
røynleg
,
konkret
(
3
III)
,
materiell
(
2
II)
Artikkelside
-sel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
-sl, -sla
Tyding og bruk
brukt til å lage
substantiv
i hankjønn med abstrakt
eller
konkret tyding særleg av verbstomnar;
til dømes
i
drygsel
og
ferdsel
;
jamfør
-sle
Artikkelside
dobbeltyding
,
dobbelttyding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
to tydingar, særleg éi konkret og éi overført
Døme
det låg ei
dobbeltyding
i orda
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100