Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

gradasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘trinn’

Betydning og bruk

det å gradere;
inndeling i grader;
trinnvis stigning

gradinndeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

inndeling i grader

typologisere

verb

Betydning og bruk

foreta en vitenskapelig inndeling i typer

skjematisere

verb

Betydning og bruk

  1. ordne i skjema
  2. resonnere, framstille skjematisk;
    som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en skjematisert inndeling

disposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av disponere

Betydning og bruk

  1. strukturert inndeling (1) av innholdet i en skriftlig eller muntling framstilling
    Eksempel
    • en klar disposisjon;
    • moren hjalp ham med å sette opp disposisjon
  2. (fri) rådighet
    Eksempel
    • stille til disposisjon;
    • stå til disposisjon for noen
  3. Eksempel
    • gjøre sine disposisjoner;
    • bankdirektøren ble kritisert for uheldige disposisjoner
  4. det å være disponert for noe
    Eksempel
    • ha disposisjon for en sykdom;
    • forandringene kan knyttes til arvelige disposisjoner

devise

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘inndeling’

Betydning og bruk

  1. kort, spøkefull karakteristikk av en person;
    valgspråk, motto på skjold, fane eller lignende
  2. sjekk eller veksel i utenlandsk valuta

Nynorskordboka 20 oppslagsord

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg

gradinndeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

inndeling i grader

typologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld typologi;
som gjeld inndeling i typar

tidsinndeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

inndeling av tida i faste periodar (minutt, timar eller liknande), i det som ein oppfattar som skilde avsnitt

taksonomi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk taxis og -nomi; sjå -takse

Tyding og bruk

  1. fag som gjeld inndeling av organismar i grupper
  2. skuleretning innanfor lingvistisk strukturalisme som legg mykje vekt på segmentering og klassifikasjon av språklege data

skjematisere

skjematisera

verb

Tyding og bruk

  1. ordne i skjema
  2. resonnere, skildre skjematisk
    Døme
    • hendingane og personane i eventyra er skjematiserte
    • i perfektum partisipp:
      • ei skjematisert inndeling

fylkesvis

adjektiv

Tyding og bruk

etter fylke
Døme
  • fylkesvis inndeling
  • brukt som adverb
    • referere tala fylkesvis

distriktsvis

adjektiv

Opphav

-vis (2

Tyding og bruk

som deler inn etter distrikt
Døme
  • distriktsvis inndeling

disposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av disponere

Tyding og bruk

  1. strukturert inndeling (1) av innhaldet i ei skriftleg eller munnleg framstilling
    Døme
    • ein klar disposisjon;
    • disposisjonen er sett opp punktvis
  2. (fritt) rådvelde
    Døme
    • ha til disposisjon;
    • stå til disposisjon for nokon
  3. det å disponere (2) over noko;
    Døme
    • klubben sine disposisjonar var fornuftige;
    • manglande tilsyn med dei økonomiske disposisjonane
  4. det å vere disponert for noko
    Døme
    • ha disposisjon for ein sjukdom;
    • genetiske disposisjonar er sjølvsagt viktige

devise

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk ‘inndeling’

Tyding og bruk

  1. kort, skjemtsam påminning eller personkarakteristikk;
  2. sjekk eller veksel i utanlandsk valuta