Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
gradasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gradus
‘trinn’
Betydning og bruk
det å gradere
;
inndeling i grader
;
trinnvis stigning
Artikkelside
gradinndeling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
inndeling i grader
Artikkelside
typologisere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
foreta en vitenskapelig inndeling i typer
Artikkelside
skjematisere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordne i skjema
resonnere, framstille skjematisk
;
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
en skjematisert inndeling
Artikkelside
disposisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
disponere
Betydning og bruk
strukturert
inndeling
(1)
av innholdet i en skriftlig eller muntling framstilling
Eksempel
en klar
disposisjon
;
moren hjalp ham med å sette opp disposisjon
(fri) rådighet
Eksempel
stille til
disposisjon
;
stå til
disposisjon
for noen
det å
disponere
(2)
over noe
;
pengeplassering
Eksempel
gjøre sine
disposisjoner
;
bankdirektøren ble kritisert for uheldige
disposisjoner
det å være
disponert for
noe
Eksempel
ha
disposisjon
for en sykdom
;
forandringene kan knyttes til arvelige disposisjoner
Artikkelside
devise
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
‘inndeling’
Betydning og bruk
kort, spøkefull karakteristikk av en person
;
valgspråk, motto på skjold, fane
eller lignende
sjekk
eller
veksel i utenlandsk valuta
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
gradinndeling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
inndeling i grader
Artikkelside
typologisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld typologi
;
som gjeld inndeling i typar
Artikkelside
tidsinndeling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
inndeling av tida i faste periodar (minutt, timar
eller liknande
), i det som ein oppfattar som skilde avsnitt
Artikkelside
taksonomi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
taxis
og
-nomi
;
sjå
-takse
Tyding og bruk
fag som gjeld inndeling av organismar i grupper
skuleretning innanfor lingvistisk strukturalisme som legg mykje vekt på segmentering og klassifikasjon av språklege data
Artikkelside
skjematisere
skjematisera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ordne i skjema
resonnere, skildre skjematisk
Døme
hendingane og personane i eventyra er skjematiserte
i
perfektum partisipp
:
ei skjematisert inndeling
Artikkelside
fylkesvis
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
etter fylke
Døme
fylkesvis inndeling
brukt som adverb
referere tala fylkesvis
Artikkelside
distriktsvis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
-vis
(
2
II)
Tyding og bruk
som deler inn etter distrikt
Døme
distriktsvis inndeling
Artikkelside
disposisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
disponere
Tyding og bruk
strukturert
inndeling
(1)
av innhaldet i ei skriftleg eller munnleg framstilling
Døme
ein klar disposisjon
;
disposisjonen er sett opp punktvis
(fritt) rådvelde
Døme
ha til disposisjon
;
stå til disposisjon for nokon
det å
disponere
(2)
over noko
;
pengeplassering
Døme
klubben sine disposisjonar var fornuftige
;
manglande tilsyn med dei økonomiske disposisjonane
det å vere
disponert for
noko
Døme
ha disposisjon for ein sjukdom
;
genetiske disposisjonar er sjølvsagt viktige
Artikkelside
devise
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘inndeling’
Tyding og bruk
kort, skjemtsam påminning
eller
personkarakteristikk
;
valspråk
,
motto
sjekk
eller
veksel i utanlandsk valuta
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100