Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
119 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

nymåne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

månen når den står mellom jorda og sola og ser helt eller delvis mørk ut
Eksempel
  • det er nymåne;
  • ved neste nymåne;
  • se på den fine nymånen
Artikkelside

park

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av middelalderlatin parricus ‘innhegning, dyrehage’

Betydning og bruk

  1. større grøntområde med beplantning;
    stort hageanlegg
    Eksempel
    • byen har mange fine parker
      • som etterledd i ord som
      • bypark
  2. område med attraksjoner
  3. område der det blir produsert noe eller foregår en bestemt aktivitet
  4. særlig i sammensetninger: stort (fredet) naturområde
  5. særlig i sammensetninger: samling av maskiner eller materiell
Artikkelside

gitter

substantiv intetkjønn

Uttale

utt gi-

Opphav

tysk egentlig ‘sammenføyning’

Betydning og bruk

  1. parallell- eller krysstilte stenger brukt som stengsel
    Eksempel
    • ha gitter foran vinduene – noe med parallelle eller krysslagte linjer, espalier, sprinkelverk
  2. glassplate med fine parallelle streker til framstilling av lysspektrum
    Eksempel
    • optisk gitter – glassplate med fine parallelle streker til framstilling av lysspektrum
  3. i elektronrør: hjelpeelektroder som er plassert mellom anoden og katoden for å forsterke strømmen
Artikkelside

maske 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Betydning og bruk

løkke av garn som hekles, strikkes eller knyttes sammen med en ny løkke
Eksempel
  • strikke rette og vrange masker;
  • miste en maske;
  • en maske har raknet;
  • en not med fine masker
Artikkelside

linje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    • på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    • nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

liebhaber

substantiv hankjønn

Uttale

libhaber

Opphav

fra tysk , av lieb ‘kjær’ og haben ‘ha’

Betydning og bruk

person som viser stor interesse for noe;
person som gjerne vil ha noe
Eksempel
  • hun er liebhaber til den fine hytta
Artikkelside

noblesse

substantiv hankjønn

Uttale

noblesˋse; nåblesˊs

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. adel (1), overklasse;
    de fine i samfunnet
  2. det å være nobel;
    edelt sinnelag;
    fornemhet
Artikkelside

lusekam

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kam med fine tinder til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside

langrennsløype

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hvert år kjører de opp fine langrennsløyper
Artikkelside

kombinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin; jamfør kombinere

Betydning og bruk

  1. det å kombinere to eller flere deler
    Eksempel
    • en kombinasjon av realfag og humanistiske fag er sjelden;
    • en heldig kombinasjon av eleganse og kvalitet
  2. sammenstilling av tall eller andre tegn i en bestemt rekkefølge
    Eksempel
    • en må kjenne låsens kombinasjon for å få åpnet den
  3. i idrett: rekkefølge av handlinger
    Eksempel
    • målet kom etter flere fine kombinasjoner innenfor 16-meteren
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

nymåne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

månen når han står mellom jorda og sola og ser heilt eller delvis mørk ut
Døme
  • det er nymåne i dag;
  • sjå på den fine nymånen!
  • ved neste nymåne
Artikkelside

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; frå gresk eironeia ‘tilskaping, ironi’

Tyding og bruk

uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
  • med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane

Faste uttrykk

  • skjebnens/lagnadens ironi
    noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss
Artikkelside

liebhaber

substantiv hankjønn

Uttale

libhaber

Opphav

frå tysk , av lieb ‘kjær’ og haben ‘ha’

Tyding og bruk

person som viser stor interesse for noko;
person som gjerne vil ha noko
Døme
  • ho er liebhaber til den fine hytta
Artikkelside

noblesse

substantiv hokjønn

Uttale

noblesˋse; nåblesˊs

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. adel (1), overklasse;
    dei fine i samfunnet
  2. det å vere nobel;
    edelt sinnelag;
    fornemskap
Artikkelside

lusekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kam med fine tindar til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside

edderkoppspinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fangstnett av fine trådar som edderkoppar skil ut som sekret, og som storknar i luft;
    Døme
    • doggdropane glitrar i edderkoppspinna
  2. i overført tyding: forgreina system som fangar eller kontrollerer og er umogleg å sleppe unna;
    Døme
    • vikle seg inn i eit edderkoppspinn av lygner
Artikkelside

maner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt manèr, gjennom fransk manière; frå latin manuarius ‘med handa’, av manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • feire jul på norsk maner
  2. kunstnarleg framstillingsmåte, stil, særleg om stivna, tilgjord form
    Døme
    • bruken av rim vart noko av ein maner hos forfattaren
  3. særleg i fleirtal: måte å te seg på
    Døme
    • ha gode manerar;
    • lære seg fine manerar
Artikkelside

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (9)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside

krakelere

krakelera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. behandle overflata på porselen eller keramikk slik at ho får eit nett av fine sprekkar
    Døme
    • krakelert porselen
  2. få tynne sprekkar
    Døme
    • målinga krakelerer
Artikkelside
Side 2 av 6