Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

stjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stjarna; beslektet med astronom og stella betydning 4 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fjernt himmellegeme som er synlig som en lysende prikk
    Eksempel
    • fiksstjerne, morgenstjerne;
    • en klar himmel med millioner av stjerner;
    • i vest blinket en stor stjerne;
    • være født under en lykkelig stjerneetter den oppfatning at stjernenes stilling i det øyeblikk et menneske ble født, var bestemmende for dets skjebne
    • noe som står lysende for ens tanke
      • tenne håpets stjerne
  2. lysende, flimrende glimt
    Eksempel
    • få et slag så en ser stjerner
  3. noe som ligner en stjerne (1)
    Eksempel
    • et juletre med stjerne i toppen;
    • et ord merket med stjerne;
    • en hest med stjerne i panna;
    • campingplassen har tre stjernerbrukt for å angi en bestemt standard ; jamfør -stjerners
  4. berømt person
    Eksempel
    • en stjerne på vitenskapens himmel;
    • en ny stjerne i langrennssporet;
    • filmstjerne, idrettsstjerne, popstjerne
  5. i sammensetninger i dyre- og plantenavn:
    Eksempel
    • sjøstjerne, gullstjerne, skogstjerne

Faste uttrykk

  • ha en høy stjerne
    stå høyt i gunst, aktelse (hos noen)
  • stå skrevet i stjernene
    bestemt av skjebnen

siderisk

adjektiv

Opphav

av latin sidus ‘stjerne(bilde)'

Betydning og bruk

som gjelder stjernene

glenne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt glenna

Betydning og bruk

  1. åpen plass i skog
    Eksempel
    • vi så hjort på en liten glenne i skogen
  2. klar stripe på skyet himmel
    Eksempel
    • en enkel stjerne funklet i en glenne mellom skyene

pentagram

substantiv intetkjønn

Opphav

av penta- og -gram

Betydning og bruk

femtakkete stjerne

popstjerne, poppstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

svært kjent popartist;
jamfør stjerne (5)

oktant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør okt-

Betydning og bruk

apparat til vinkelmåling der måleskalaen er inndelt i 45° ( av sirkelbuen)
Eksempel
  • måle høyden til en stjerne med oktant

okkultere

verb

Opphav

fra latin; jamfør okkult

Betydning og bruk

om himmellegeme: skygge for et annet himmellegeme
Eksempel
  • månen kan okkultere en stjerne

Faste uttrykk

  • okkulterende fyr
    fyr med lys av jevn styrke, bare avbrutt av korte mørkeperioder

planet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planéta; fra gresk ‘vandrer’

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går rundt en stjerne og får lys fra den
  2. Eksempel
    • få en ball midt i planeten

idrettsstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

svært god og kjent idrettsutøver;
jamfør stjerne (4)
Eksempel
  • flere store idrettsstjerner kommer til stevnet

Nordstjerna, Nordstjernen

egennavn

Betydning og bruk

lyssterk stjerne i stjernebildet Lille bjørn som ligger nær himmelens nordpol

Nynorskordboka 56 oppslagsord

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna, i tyding 4 frå engelsk; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
    • etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
      • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne
    • merke på ein viss standard
      • campingplassen har tre stjerner
    • avteikn
      • ein hest med stjerne i panna
  4. vidkjend person
    Døme
    • ei ny stjerne i langrennssporet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere vel omtykt, stå høgt i kurs (hos nokon)
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden

siderisk

adjektiv

Opphav

av latin sidus ‘stjerne(konstellasjon)'

Tyding og bruk

som gjeld stjernene

ess 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk es; frå latin as, romersk mynteining

Tyding og bruk

  1. spelkort med høgaste verdi;
    einar i kortspel
    Døme
    • ha tre ess på hand;
    • få utdelt spar ess;
    • ess er verdt 14 poeng
  2. flinkaste eller gjævaste person;
    Døme
    • ho var esset på laget

rape 4

rapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrapa

Tyding og bruk

  1. gli ut, rase ut
    Døme
    • snøen rapte ned av taket
  2. falle ned;
    styrte ned (som stjerneskot)
    Døme
    • det rapte ei stjerne

pentagram

substantiv inkjekjønn

Opphav

av penta- og -gram

Tyding og bruk

femtagga stjerne

popstjerne, poppstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vidkjend popartist;
jamfør stjerne (5)

oktant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør okt-

Tyding og bruk

apparat til vinkelmåling der skalaen er inndelt i 45 grader ( av sirkelbogen)
Døme
  • måle høgda til ei stjerne med oktant

okkultere

okkultera

verb

Opphav

frå latin; jamfør okkult

Tyding og bruk

om himmellekam: skyggje for ein annan himmellekam
Døme
  • månen kan okkultere ei stjerne

Faste uttrykk

  • okkulterande fyr
    fyr med jamn lysstyrke, avbroten av korte, mørklagde bolkar

planet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt planéta; frå gresk ‘vandrar’

Tyding og bruk

  1. himmellekam som går i fast bane rundt ei stjerne og får lys frå henne
  2. Døme
    • få eit slag midt i planeten

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Tyding og bruk

  1. som er laga eller komen til for kort tid sidan;
    som berre har vore i bruk ei kort tid;
    motsett gammal
    Døme
    • sykkelen er god som ny;
    • ta på seg nye sko;
    • dei har bygd nytt hus;
    • ho er ny i tenesta;
    • godt nytt år!
  2. ukjend til no
    Døme
    • astronomane oppdaga ei ny stjerne;
    • ho er eit nytt ansikt i politikken
  3. som skil seg ut frå det som har vore før
    Døme
    • ta ei ny vending;
    • eit nytt og betre liv
  4. som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
    Døme
    • ei ny regjering;
    • byrje å skrive på ny linje
  5. som kjem att i ei anna form, til dømes omarbeidd, forbetra, auka eller liknande;
    fornya
    Døme
    • ho starta att med nye krefter;
    • bli rekna som ein ny Ibsen;
    • boka kom i ny utgåve

Faste uttrykk

  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • frå nytt av
    frå byrjinga av
  • nyare tid
    • historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    • dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på nytt lag
    på ny
    • slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
  • på ny
    om igjen
    • oppdag heimbyen din på ny!
    • ho las boka på nytt