Avansert søk

218 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

rein 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rein(a)

Betydning og bruk

  1. gressgrodd strimmel eller gressbakke i kanten av en åker
  2. langstrakt voll av jord eller grus

rein 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

gråbrunt hjortedyr med brede klover og stort, grenet gevir, Rangifer tarandus
Eksempel
  • tamrein, villrein, svalbardrein

ren, rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

  1. fri for smuss
    Eksempel
    • være ren i ansiktet;
    • ren, frisk luft
  2. moralsk lytefri
    Eksempel
    • ren som nyfallen snø;
    • ha ren samvittighet
  3. Eksempel
    • rent gull;
    • rene farger;
    • ren idealisme
  4. Eksempel
    • det blåste rene stormen;
    • han sang som den reneste Pavarotti
    • bare (2, 2)
      • det var rene elendigheten
    • som adverb:
      • det gikk rent ille;
      • være rent gal

Faste uttrykk

  • på det rene med
    (være) klar over
  • på det rene
    (bringe, ha) klarlagt noe

sameleir

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samisk leir (1) med lavvoer, og ofte rein

okse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt uxi, oxi

Betydning og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Eksempel
    • de hadde tre kyr og en okse
  2. Eksempel
    • spise okse og svin
  3. hanndyr av elg eller rein
  4. hanndyr av hval
  5. dyr av oksefamilien
  6. hinder i sprangridning
    Eksempel
    • dernest skal sprangrytterne forsere et par okser, en mur og en lukket grind

Faste uttrykk

  • sterk som en okse
    svært sterk

kjørerein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rein (2 som er tam og blir brukt som trekkdyr

pulk

substantiv hankjønn

Opphav

fra samisk

Betydning og bruk

  1. båtformet slede til kjørerein
    Eksempel
    • kjøre med rein og pulk
  2. delvis lukket (plast)slede til å frakte småbarn eller bagasje i på skitur
    Eksempel
    • soldatene trakk alt utstyret sitt i pulk

partering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å partere
Eksempel
  • partering av hjort og rein

monoftongering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overgang fra diftong til monoftong, for eksempel når rein blir til ren
Eksempel
  • svensk har mer monoftongering enn norsk

hald

substantiv intetkjønn

Opphav

av nynorsk halde ‘holde’

Betydning og bruk

paringstid for rein

Nynorskordboka 188 oppslagsord

rein 1, reine

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rein(a)

Tyding og bruk

grasgrodd strimmel eller grasbakke i (nedre) kanten av åker eller mellom åkrar

rein 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

dyr i familien hjortedyr;
Rangifer tarandus

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller søle;
    reinvaska
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • rein, frisk luft;
    • reint vatn;
    • rein forfri for;
    • gjere reint (i eit rom, eit hus)feie, vaske osv.;
    • gjere reint bordsjå bord (2, 1)
    • fri for hindringar og liknande
      • reint farvatn
  2. Døme
    • ha reint samvit
  3. ublanda, utan tilsetningar, skir
    Døme
    • reint gull;
    • reine fargar;
    • snakke, syngje reint
    • klar (1, markert, tydeleg
      • reine linjer;
      • det var reine ord for pengane;
      • rein idealisme;
      • kva i reine verdakva i all verda
  4. Døme
    • det var reine elendet
    • berre (4
      • han er reine barnet
    • som adverb: heilt
      • det gjekk reint ille

Faste uttrykk

  • få på det reine
    få klarlagt (noko)
  • på det reine med
    klar over

rine

rina

verb

Opphav

norrønt hrína

Tyding og bruk

Døme
  • rine som ein gris

skalle 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som skalle (1, opphavleg ‘skinn frå skallen på rein’

Tyding og bruk

vinterskotøy av reinskinn med håra ut
Døme
  • samiske skallar

sameleir

substantiv hankjønn

samelæger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samisk leir (1, 1) med lavvoar, og ofte rein

racer, resar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. modell av sykkel, bil eller båt som gjer stor fart, ofte nytta i tevling
  2. person som er svært flink i noko
    Døme
    • vere ein rein racer i rekning

puss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av pusse (1

Tyding og bruk

  1. det å pusse (1, 1);
    gjere rein;
    børste
    Døme
    • dyra liker stell og puss
  2. Døme
    • vere i sin beste puss
  3. lag av kalk, mørtel eller liknande, til dømes på mur
    Døme
    • pussen skala av

pur

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin purus ‘rein’

Tyding og bruk

  1. rein, ekte, ublanda
    Døme
    • purt gull;
    • pur glede;
    • av pur vondskap;
    • alt han seier er pure sanninga
  2. brukt som adverb: heilt, svært
    Døme
    • ho var pur ung

pusse 1

pussa

verb

Opphav

av tysk puzen

Tyding og bruk

  1. gjere rein (og blank);
    reinse
    Døme
    • pusse tennene;
    • han pussar glaset;
    • dei har pussa sølvtøyet;
    • eg må pusse nasen
  2. føre puss (1, 3) på mur, betong eller liknande

Faste uttrykk

  • pusse opp
    setje i stand
    • det gamle huset vart pussa opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • musikken er pussa på