Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

rast 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǫst ‘virvelstrøm’

Betydning og bruk

Artikkelside

rast 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mark, jordstykke;
jamfør heimrast
Artikkelside

rast 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. hvile, ro
    Eksempel
    • ikke ha rast eller ro
  2. hvil, stans, pause
    Eksempel
    • holde rast
Artikkelside

rast 4

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rǫst femininum; jamfør rast (3

Betydning og bruk

om eldre forhold: veilengde som en går før en hviler (omtrent en mil)
Artikkelside

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside

raste

verb

Betydning og bruk

hvile, holde rast (3, 2)
Artikkelside

rastløs, rastlaus

adjektiv

Opphav

av rast (3

Betydning og bruk

hvileløs, urolig
Eksempel
  • føle seg rastløs;
  • en rastløs mann
  • brukt som adverb:
    • vandre rastløst omkring
Artikkelside

rist 4

substantiv ubøyelig

Opphav

fra lavtysk; beslektet med rast (3

Betydning og bruk

hvile, ro
Eksempel
  • ikke ha rist eller ro på seg
Artikkelside

ras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, hurtighet’

Betydning og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller lignende som raser (2 eller har rast nedover i terreng;
    Eksempel
    • huset ble tatt av raset;
    • det gikk et ras ved alpinsenteret;
    • raset dekker 50 meter av veien
  2. i overført betydning: store mengder med noe som kommer i rask rekkefølge
    Eksempel
    • et ras av følelser;
    • de frykter et ras av konkurser
Artikkelside

hvil

substantiv hankjønn

Opphav

av hvile (2

Betydning og bruk

(kort) pause;
Eksempel
  • ta seg en hvil
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

rast 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫst ‘kvervelstraum’

Tyding og bruk

  2. jordrygg, fjellhylle (med sti)
Artikkelside

rast 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som rast (4

Tyding og bruk

mark, jordstykke;
jamfør heimrast
Artikkelside

rast 3

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som rast (4

Tyding og bruk

  1. kvild, ro
    Døme
    • ikkje få rast eller ro
  2. kvil, stans, pause
    Døme
    • halde rast
Artikkelside

rast 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rǫst f; jamfør rast (3

Tyding og bruk

om eldre forhold: veglengd som ein går før ein kviler (om lag ei mil)
Artikkelside

raste

rasta

verb

Opphav

av rast (3

Tyding og bruk

halde rast, kvile
Artikkelside

rastlaus

adjektiv

Opphav

av rast (3

Tyding og bruk

kvilelaus, uroleg
Døme
  • kjenne seg rastlaus;
  • ei rastlaus kvinne
  • brukt som adverb:
    • vandre rastlaust omkring
Artikkelside

rist 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk, samanheng med rast (2

Tyding og bruk

kvile, ro
Døme
  • ikkje ha rist eller ro
Artikkelside

innimellom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inne blant, inne mellom
    Døme
    • han vart borte innimellom dei høge trea
  2. brukt som adverb: inn mellom
    Døme
    • det var trongt, men vi kom så vidt innimellom
  3. brukt som adverb: her og der
    Døme
    • innimellom var vegen rast ut
  4. brukt som adverb: no og da, iblant, ein gong imellom
    Døme
    • han lo innimellom
Artikkelside

heimrast

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt heimrǫst; jamfør rast (2

Tyding og bruk

nærmaste hamnegangen eller utmarka ved ein gard;
fjellside som vender mot garden eller bygda
Artikkelside

kvil

substantiv hankjønn

Opphav

av kvile (3

Tyding og bruk

(stutt) kvild (1, 2);
Døme
  • fem minutt kvil og røyk;
  • ta seg ein kvil
Artikkelside
Side 1 av 2