Avansert søk

272 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdanning;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noe;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    • henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

patronymikon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av pater ‘far’ og onyma ‘navn’

Betydning og bruk

navn som er dannet av fornavnet til faren og ordet for ‘sønn’ eller ‘datter’, som i Haraldsson, Sverresdatter og Sjursdotter;
motsatt metronymikon

patron 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av pater ‘far’

Betydning og bruk

  1. om eldre utenlandske forhold: godseier, storbonde

patrisier

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av pater ‘far’

Betydning og bruk

  1. medlem av overklassen i oldtidens Roma;
    motsatt plebeier
  2. medlem av gammel, fornem overklassefamilie (i en by)

pater

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘far’

Betydning og bruk

katolsk prest

paternitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være far;
motsatt maternitet

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Betydning og bruk

  1. overhode for den romersk-katolske kirken
  2. egenmektig person;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
  4. mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
  • pavens skjegg
    noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
    flisespikkeri
    • diskutere pavens skjegg

oldefar

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk olde(r)vater, opprinnelig ‘far til foreldrene’

Betydning og bruk

far til en av ens besteforeldre

mosefar

substantiv intetkjønn

Opphav

av mose (1 og far (2

Betydning og bruk

fuge mellom stokker i en tømmervegg, opprinnelig tettet med mose

Nynorskordboka 155 oppslagsord

kviss, quiz

substantiv hankjønn

Uttale

kviss

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

underhaldande konkurranse mellom lag eller individ der ein skal svare på ulike spørsmål;
Døme
  • dei gjekk på kvissen på puben;
  • far las kvissen høgt;
  • kvar fredag har vi kviss i lunsjen

renne 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilsprang, full fart;
Døme
  • han tok renne og hoppa langt;
  • ho kom inn i eit renne;
  • far gjorde eit renne til stølen

gromgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut eller mann som er yndling
Døme
  • han er gromguten på hopplaget;
  • gromguten hans far

purk 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nedsetjande nemning for politi (2, 2)
Døme
  • krangle med purken;
  • far hans er purk

puske

puska

verb

Tyding og bruk

  1. halde på med småarbeid;
    pusle (med)
    Døme
    • far min puskar med noko i hagen
  2. knette, rasle, røre på seg
    Døme
    • det var noko som puska i matbua

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

rensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; jamfør renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. (stadig) renning, rensel;
    Døme
    • hente dokter og jordmor i same rensla
  2. Døme
    • dei laga ei djupare rensle for vatnet

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdragar’

Tyding og bruk

  1. person som er utdanna til å arbeide med undervisning eller oppseding;
    utdanna lærar
    Døme
    • det trengst fleire pedagogar, både i klasseromma og i barnehagane
  2. person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheiter og liknande;
    oppsedar
    Døme
    • far deira var ingen pedagog
  3. person som er god til å forklare noko så det blir lett å forstå

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Tyding og bruk

  1. overhovud for den romersk-katolske kyrkja
  2. sjølvrådig og maktglad person;
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person med ein særleg eigenskap (som er nemnt i førsteleddet)
  4. mage i skaldyr, særleg i hummar, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst
  • pavens skjegg
    noko som ikkje eksisterer, eller er uviktig;
    flisespikking (2)
    • diskutere pavens skjegg