Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
uvisse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
uvisshet
Artikkelside
uviss
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke sikker, ikke viss
Eksempel
hun ble stående
uviss
foran døra
;
de gikk sin vei,
uvisst
av hvilken grunn
;
saken var ennå helt på det
uvisse
Artikkelside
mistanke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
lavtysk
misdunken
‘tvil, uvisse’
;
påvirkning fra
tysk
Verdacht
‘mistanke’
Betydning og bruk
anelse, intuisjon, gjetting, særlig om noe galt eller straffbart
Eksempel
ha
mistanke
om noe
;
mistanken
falt på henne
;
få
mistanke
til noen
;
han er utenfor
mistanke
;
ha skjellig grunn til
mistanke
;
mistanken
går i en bestemt retning
;
ved
mistanke
om smitte må en straks ta kontakt med lege
Artikkelside
i det blå
Betydning og bruk
i det uvisse
;
Se:
blå
Eksempel
en fredsavtale synes å være helt i det blå
;
prosjektet ble skjøvet ut i det blå
Artikkelside
blå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blár
‘blå, mørk, svart’
Betydning og bruk
som har en farge som skyfri himmel (og som ligger mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Eksempel
blå jakke
;
blå bil
;
blå
øyne
;
blå
himmel og
blått
hav
;
slå seg gul og
blå
politisk konservativ
;
høyreorientert
;
til forskjell fra
rød
(2)
Eksempel
en blå regjering
;
være politisk blå
Faste uttrykk
bli blå for
være sikker på ikke vil skje
;
ikke lykkes i
blå resept
resept
for visse legemidler og medisinsk utstyr som folketrygden dekker
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laget ved å senke
tersen
(
1
I)
eller
septimen
, særlig i jazz og blues
blått blod
brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
ha blått
blod
i årene
;
være av blått
blod
brenne et blått lys for
nærme seg slutten for
det brenner et blått lys for de storstilte planene
i det blå
i det uvisse
en fredsavtale synes å være helt i det blå
;
prosjektet ble skjøvet ut i det blå
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
uvisse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere uviss
Døme
uvissa plagar meg
;
gå, stå, leve i uvissa dag etter dag
;
halde ein i uvisse (om tilstanden)
;
gå på uvissa
–
på måfå
Artikkelside
uviss
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje viss (I), såleis:
tvilande,
tvilrådig
,
usikker
(4)
Døme
vere uviss på seg sjølv
;
vere uviss på kva ein skal gjere
;
bli ståande uviss framfor døra
tvilsam
,
uklar
,
uavklara
,
usikker
(2)
Døme
stoda, framtida er uviss
;
det er (heilt) uvisst korleis det går
;
alt er på det uvisse
;
gå inn i det uvisse
Artikkelside
risikosport
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sport der utøvarane utset seg for store farar
;
ekstremsport
(1)
aktivitet som er forbunde med risiko eller uvisse
Artikkelside
halde/spenne på pinebenken
Tyding og bruk
la vente i pinefull eller nervepirrande uvisse
;
setje på tolmodsprøve
;
Sjå:
pinebenk
Artikkelside
nok
1
I
adverb
Opphav
av
lågtysk
noch
;
jamfør
norrønt
nógr
‘tilstrekkeleg’
Tyding og bruk
som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad
eller liknande
Døme
ha pengar nok til billetten
;
dei har nok å ete
;
no har vi arbeidd nok for i dag
;
ho er sterk nok til å lyfte 50 kg
;
berre det beste er godt nok
;
det er meir enn nok av det slaget
som har nådd grensa for det som er akseptabelt
Døme
nei, no får det vere nok!
brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse
;
vel, truleg, venteleg
;
visst
(
1
I
, 1)
Døme
det går nok bra
;
eg må nok gå no
;
eg skal nok kome, det lovar eg
;
ho er nok trøytt, stakkar
brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
Døme
ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken
;
det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying
;
tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime
Faste uttrykk
få nok av
få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
eg har fått nok av slike folk
ikkje nok med
brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande
eller liknande
)
ikkje nok med at han lyg, han stel også
nok er nok
brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
nok om det
det er sagt tilstrekkeleg om den saka
vere seg sjølv nok
ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside
mistanke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
misdunken
‘tvil, uvisse’
;
innverknad frå
tysk
Verdacht
‘mistanke’
Tyding og bruk
tru, aning, gjetting, intuisjon, særleg om noko gale eller straffbart
Døme
få mistanke om noko
;
mistanken fall på henne
;
ha mistanke til nokon
;
politiet bygde berre på mistanke da dei arresterte han
Artikkelside
om
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
ef
;
truleg omlaging av
svensk
um
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
Døme
dei spurde om eg ville kome
;
han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø
;
eg veit ikkje om det er sant
;
eg undrast om ho kjem
innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår
;
dersom
,
i fall
Døme
om det skulle hende, er det ille
;
bli med om du kan
;
om du ikkje kjem no, går vi utan deg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing
;
sjølv om
(
2
II)
,
jamvel om
Døme
dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte
;
om eg så må krype, skal eg på den konserten
brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning
eller liknande
Døme
om vi gler oss!
neimen om eg veit
;
ikkje søren om eg gjer dette igjen!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
kautel
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
cautus
‘trygg’
Tyding og bruk
i jus: tryggingstiltak mot uvisse, tvil eller tvistar
;
juridisk atterhald
Artikkelside
ev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ef, if
;
samanheng
med
eve
(
1
I)
og
eve
(
4
IV)
Tyding og bruk
tvil
,
uvisse
Døme
stå i evet om noko
spor
(
1
I)
,
snev
Døme
merke korkje ev eller tev
meining
,
fornuft
Døme
det finst ikkje ev i det
Artikkelside
høne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿna
Tyding og bruk
hoe av arten
tamhøns
eller ulike andre arter av
hønsefuglar
Døme
ha høner
;
kaklande høner
;
hanen spankulerer midt i flokken av høner
som etterledd i ord som
orrhøne
perlehøne
rapphøne
hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
som etterledd i ord som
sothøne
sivhøne
i namn på insekt
til dømes
gullhøne
marihøne
Faste uttrykk
blind høne finn også korn
ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
egget vil lære høna å verpe
den urøynde vil ta den røynde i skule
gå den vegen høna sparkar
gå dårleg, gå til atters
ha ei høne å plukke med nokon
ha noko uoppgjort med nokon
kva kom først av høna og egget?
retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
det blir som spørsmålet om høna og egget
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100