Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
98 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
slit
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slit
Betydning og bruk
hardt arbeid, strev
Eksempel
det daglige
slit
slitasje
Eksempel
buksa var blank av
slit
Artikkelside
slit
2
II
,
slitt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slite
Betydning og bruk
forstrekning
;
rykk
Eksempel
få et
slit
i armen
smerte
(
1
I)
Eksempel
et sviende
slit
i mellomgolvet
Artikkelside
slite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slíta
Betydning og bruk
rive i stykker
Eksempel
båten slet fortøyningene
;
slite
av, over, sund
;
oksen slet seg
rykke
,
rive
(
2
II
, 4)
slite
i båndet
;
vinden rev og slet i huset
merke, forringe ved sterk
eller
langvarig bruk
Eksempel
slite
klær og sko
;
slite
hull på buksa
;
malingen var slitt (av)
;
slite
skolebenken
–
også: gå på skole
;
slite
på de samme klærne
–
bruke
;
slite
på nervene
–
ta hardt på
;
slite
ned, ut noe
–
bruke til det er ubrukelig
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
en slitt skjorte
;
slitte klær
anstrenge seg, streve hardt
Eksempel
slite
seg oppover en bakke
;
slite
og arbeide hele livet
Faste uttrykk
slite med
plages med (
for eksempel
en skade, sykdom)
slite seg ut
streve seg helseløs
Artikkelside
prosa
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
prosa
(
oratio
) ‘likefram (tale)'
Betydning og bruk
språkbruk som ikke er bundet av rim- og rytmeregler
;
ubunden stil
;
motsatt
vers
og
poesi
(1)
Eksempel
skrive god
prosa
;
fortellingen er skrevet på lett og ledig
prosa
som etterledd i ord som
høyprosa
kortprosa
sakprosa
hverdagens ensformige slit og strev
;
grå hverdag
;
kjedsomhet
Eksempel
livets
prosa
Artikkelside
ork
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
orka
‘arbeid, strev’
Betydning og bruk
slit
(
1
I
, 1)
,
strev
(1)
Eksempel
det var et
ork
å lese den boka
kraft, energi, utholdenhet
Eksempel
jeg har ikke
ork
til å støvsuge i dag
Artikkelside
prege
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
brekke
(
2
II)
Betydning og bruk
sette sitt preg på
;
forme
;
jamfør
preget
Eksempel
være med og prege arbeidsmiljøet
;
ansiktet var
preget
av motgang og slit
mynte
(
2
II)
;
stemple
(1)
Eksempel
prege mynter
Artikkelside
okk
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt for å gi uttrykk for vemod, resignasjon, klage
eller lignende
;
akk
(
2
II)
Eksempel
okk, for et slit!
okk ja, slik kan det gå!
Artikkelside
nerveslit
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slit som tar på
nervene
;
slit som tar på psyken
Artikkelside
mas
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mase
(
2
II)
Betydning og bruk
langvarig arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(
1
I
, 1)
,
kjas
,
stress
(1)
Eksempel
kav og
mas
plagsomt snakk
;
gnål
Eksempel
det er et stadig
mas
om penger
;
nå er jeg lei av
maset
ditt
;
jeg håper du ikke oppfatter det som utidig
mas
, men …
Artikkelside
helse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heilsa
;
beslektet
med
hell
(
1
I)
og
hel
(
1
I)
Betydning og bruk
fysisk og psykisk tilstand
;
sunnhet
;
konstitusjon
(3)
Eksempel
ha svak
helse
;
de har god helse
;
den mentale
helsa
;
miste helsa
;
bare en lever og har helsa, får en være tilfreds
;
det gikk på helsa løs
;
ikke ha
helse
til hardt arbeid
helsebot
Eksempel
det er
helse
i hver dråpe
Faste uttrykk
slit det med helsa
uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt)
Artikkelside
Nynorskordboka
68
oppslagsord
slit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slit
Tyding og bruk
det å slite
;
hardt arbeid
;
strev
Døme
det seige slitet
;
med riv og slit
–
med hardt strev
det at noko slitst
;
slitasje
Døme
skoslit
;
buksa var blank av slit
mein, verk i kroppsvevet av forrøyning
;
forstrekking
Døme
få eit slit i armen, ryggen
Artikkelside
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
dra, rive, tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
kua sleit seg
;
slite av, laus, over, sund
rive
(
3
III)
,
rykke
(
1
I)
slite i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme, tære med mykje bruk
Døme
slite klede og sko
;
målinga på huset var sliten (av)
;
slite skulebenken
–
òg: gå på skule
;
slite ned, ut noko
–
nytte så lenge det er brukeleg
;
slite på den same frakken
–
bruke
;
slite på nervane
–
ta hardt på nervane
i
perfektum partisipp
:
slitne klede
arbeide hardt,
slepe
(
2
II
, 2)
, streve
Døme
slite seg opp den bratte bakken
;
slite og arbeide heile livet
falle einskilde regndropar
eller
snøfjon
Faste uttrykk
slite med
plagast (
til dømes
med ein skade)
slite seg ut
miste helsa av hardt arbeid
Artikkelside
ruptur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
rumpere
‘bryte’
Tyding og bruk
brest
eller
slit, særleg i indre organ
;
til skilnad frå
fraktur
(2)
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
brest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brestr
Tyding og bruk
mindre rivne eller sprekk i noko på grunn av uhell eller slit
;
sprunge
Døme
brest i eit glas
;
få brest i ryggen
lyd av noko som brest
Døme
med brest i røysta
i overført tyding:
feil
(
1
I
, 1)
,
lyte
(
1
I)
,
mangel
(2)
Døme
brest i karakteren
;
ein logisk brest
Artikkelside
oppslitande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som slit
eller
armar ein ut
;
mødesam
,
slitsam
Døme
eit oppslitande arbeid
Artikkelside
merkje
,
merke
3
III
merkja, merka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
merkja
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
setje merke på
Døme
merke
sauer
;
løypa er merkt med raude band
;
merke
opp ein stig
;
merke
av på lista kven som er til stades
som etterledd i ord som
øyremerkje
setje spor etter seg
;
prege
Døme
vere merkt av mange års slit
stemple (som uheiderleg)
;
brennemerkje
(2)
Døme
ein merkt mann
Faste uttrykk
merkje av
gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke
;
markere, peike ut, vise
merkje seg ut
skilje seg ut
merkje
seg ut frå dei andre
merkje seg
innprente seg noko
;
merke seg
merkje ut
peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside
ork
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orka
‘arbeid, strev’
Tyding og bruk
slit
(1)
,
strev
(1)
Døme
det var eit ork å gjere husarbeidet
kraft, energi, uthald
Døme
eg hadde ikkje ork til ein spurt
Artikkelside
prege
prega
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
brekke
(
2
II)
Tyding og bruk
setje sitt preg på
;
merkje, forme
;
jamfør
prega
Døme
prege miljøet sitt
;
andletet var prega av slit
mynte
(
2
II)
;
stemple
(1)
Døme
prege mynt
Artikkelside
okk
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt for å gje uttrykk for vemod, resignasjon, klage
eller liknande
;
akk
Døme
okk, for eit slit!
okk ja, slik kan det gå!
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100