Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

rest

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør restere

Betydning og bruk

det som er eller blir igjen av noe;
Eksempel
  • resten blir betalt senere;
  • rester fra middagsbordet;
  • rester av en mur;
  • han sov resten av natta

Faste uttrykk

  • bli/være til rest
    bli eller være til overs
    • beløp som blir til rest;
    • 100 kroner er til rest
  • stå til rest
    være ubetalt

sigarettsneip

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rest av en sigarett etter at den er røykt

bli/være til rest

Betydning og bruk

bli eller være til overs;
Se: rest
Eksempel
  • beløp som blir til rest;
  • 100 kroner er til rest

radioaktiv

adjektiv

Betydning og bruk

om grunnstoff: som sender ut elektromagnetisk stråling og partikler som er oppstått ved atomspalting
Eksempel
  • radioaktive stoffer;
  • radioaktiv lekkasje

Faste uttrykk

  • radioaktiv stråling
    stråling fra atomkjerne som kan være helseskadelig
  • radioaktivt avfall
    rest av radioaktivt materiale dannet i for eksempel en kjernereaktor, og som kan være en fare for miljøet
  • radioaktivt nedfall
    radioaktive stoffer som er sluppet ut i lufta, for eksempel ved atomsprengning, atomulykker og lignende, og som deretter faller ned på jorda og som er til skade for miljøet

ruinby

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rest av by fra fortiden
    Eksempel
    • den antikke ruinbyen Persipolis
  2. by som ligger i ruiner
    Eksempel
    • de tyske ruinbyene etter andre verdenskrig

rudiment

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rudis ‘rå, ubearbeidet’

Betydning og bruk

  1. uutviklet anlegg til organ eller kroppsdel, ofte en rest fra et tidligere utviklingstrinn
  2. rest fra en tidligere periode;
    Eksempel
    • skikken er et rudiment fra katolsk tid

ruin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av ruere ‘falle i grus’

Betydning og bruk

  1. (rest av) sammenstyrtet byggverk
    Eksempel
    • ruinene av en steinkirke;
    • de ble begravet i ruinene
  2. Eksempel
    • økonomisk ruin

Faste uttrykk

  • i ruiner
    i en tilstand av ødeleggelse;
    i grus
    • byen lå i ruiner;
    • hjemmet deres ble lagt i ruiner under angrepet;
    • hele livet ligger i ruiner

rudimentær

adjektiv

Betydning og bruk

  1. mangelfull, ufullstendig
    Eksempel
    • rudimentære kunnskaper
  2. som er en rest fra fortiden;
    ufullstendig utviklet
    Eksempel
    • rudimentære organer

relikt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av relinquere ‘etterlate’

Betydning og bruk

rest av noe som før har vært tallrikt eller utbredt, for eksempel plante eller dyr som ellers er utdødd

relikt 2

adjektiv

Opphav

jamfør relikt (1

Betydning og bruk

som lever igjen som rest av eldre og tidligere mer utbredte arter eller fenomener
Eksempel
  • bestander av relikt laks;
  • relikte språkelementer

Nynorskordboka 44 oppslagsord

rest

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør restere

Tyding og bruk

det som er eller blir att av noko;
Døme
  • restar frå middagsbordet;
  • restar av ein mur;
  • resten vart betalt seinare;
  • han sov resten av natta;
  • bli til rest

Faste uttrykk

  • bli/vere til rest
    bli, vere til overs
  • stå til rest
    vere ubetalt

sigarettsneip

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rest av ein sigarett etter at han er røykt

bli/vere til rest

Tyding og bruk

bli, vere til overs;
Sjå: rest

radioaktiv

adjektiv

Tyding og bruk

om grunnstoff: som sender ut partiklar og elektromagnetisk stråling som oppstår når eit atom blir spalta
Døme
  • radioaktive stoff;
  • radioaktiv bombe

Faste uttrykk

  • radioaktiv stråling
    stråling frå atomkjerne som kan vere helseskadeleg
  • radioaktivt avfall
    rest av radioaktivt materiale som er danna i til dømes ein kjernereaktor, og som kan vere ein fare for miljøet
  • radioaktivt nedfall
    radioaktive stoff som er slopne ut i lufta, til dømes ved atomsprenging, atomulykker eller liknande, og som så fell ned på jorda, og er skadelege for miljøet

rudiment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av rudis ‘rå, uarbeidd’

Tyding og bruk

  1. uutvikla anlegg til organ eller kroppsdel, ofte ein rest frå eit tidlegare utviklingssteg
  2. rest frå ein tidlegare periode;
    Døme
    • skikken er eit rudiment frå katolsk tid

ruinby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rest av by frå fortida
    Døme
    • den antikke ruinbyen Persipolis
  2. by som ligg i ruinar
    Døme
    • dei måtte reise gjennom fleire ruinbyar

ruin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av ruere ‘falle i grus’

Tyding og bruk

  1. (rest av) nedfalle byggverk
    Døme
    • ruinane av ei steinkyrkje;
    • overlevande som vart funne i ruinane av bygget
  2. Døme
    • økonomisk ruin

Faste uttrykk

  • i ruinar
    i ein tilstand av øydelegging;
    i grus
    • byen låg i ruinar etter krigen;
    • landsbyane vart lagde i ruinar i jordskjelvet;
    • livsverket ligg i ruinar

rudimentær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. mangelfull, ufullstendig
    Døme
    • rudimentære kunnskapar
  2. som er ein rest frå fortida;
    ufullstendig utvikla
    Døme
    • rudimentære organ

restprodukt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

produkt som blir igjen som rest etter produksjon
Døme
  • karbondioksid er eit restprodukt når ein lagar hydrogen av naturgass

restere

restera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

vere att, stå att;
stå til rest;
jamfør resterande