Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
konkret
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
;
samme opprinnelse som
konkret
(
3
III)
Betydning og bruk
masse av sement
Artikkelside
konkret
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
konkret
(
3
III)
Betydning og bruk
i
språkvitenskap
: substantiv med
konkret
(
3
III
, 1)
betydning
;
motsatt
abstrakt
(
1
I
, 2)
Eksempel
‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er
konkreter
Artikkelside
konkret
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
concrescere
‘vokse sammen’
Betydning og bruk
som kan oppfattes med sansene
;
som bygger på virkelige forhold, er knyttet til en bestemt situasjon, sammenheng
eller lignende
;
håndgripelig, virkelighetsnær
;
motsatt
abstrakt
(
3
III
, 1)
Eksempel
en
konkret
sak
;
konkrete tiltak
;
gi et
konkret
eksempel
;
ha noe
konkret
å holde seg til
i språkvitenskap
: som betegner noe som en enkeltting i den fysiske virkeligheten
;
motsatt
abstrakt
(
3
III
, 2)
Eksempel
konkrete
substantiver
i billedkunst, litteratur og musikk: preget av
konkretismen
Eksempel
avantgardistiske tradisjoner som dadaisme og konkret poesi
Artikkelside
luftig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
luft
;
jamfør
-ig
Betydning og bruk
som har god tilgang på luft
;
rommelig
Eksempel
poteter skal oppbevares mørkt og
luftig
;
et stort og
luftig
rom
som minner om luft
;
lett
,
gjennomskinnelig
;
porøs
Eksempel
være
luftig
kledd
;
luftige
gardiner
;
sukkerbrødet ble høyt og
luftig
;
en
luftig
sufflé
overflatisk, lite konkret
Eksempel
luftige
planer
;
luftige
spekulasjoner
Artikkelside
-ning
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
-ning
(
r
), opprinnelig av
-ing
i grunnord der stammen ender på
-n
, for eksempel
ligning, mørkning
Betydning og bruk
suffiks
brukt til å danne
substantiv
av verb
;
i ord som
brytning
,
gjerning
,
holdning
og
mørkning
suffiks
i substantiv med konkret
betydning
, ofte i kontrast til et tilsvarende verbalsubstantiv med suffikset
-ing
(
1
I
, 3)
;
i ord som
bygning
,
demning
og
pakning
Artikkelside
materiell
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
senlatin
materialis
;
jamfør
materiale
Betydning og bruk
stofflig
(2)
;
konkret
(
3
III
, 1)
;
sanselig
(1)
Eksempel
materielle
og åndelige behov
;
materielle
nytelser
;
en ulykke med bare
materielle
skader
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gradus
‘skritt, trinn’
Betydning og bruk
steg
(1)
på en konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
(2)
,
monn
(2)
;
intensitet, styrke
Eksempel
i den
grad
en kan snakke om ytringsfrihet
;
landet har høy
grad
av selvforsyning
;
i hvilken
grad
er det tilrådelig?
saken var i høyeste grad alvorlig
som etterledd i ord som
vanskegrad
utviklingstrinn
,
rang
(
1
I)
,
nivå
Eksempel
embetseksamen av høyere
grad
;
en akademisk
grad
;
majors
grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitenskap
: betegnelse for formene positiv, komparativ
eller
superlativ av et adjektiv (
eller
adverb)
Eksempel
norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
i matematikk
:
potens
(2)
Eksempel
en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
enhet for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av en rett vinkel eller
¹⁄₃₆₀
av en sirkel
;
jamfør
gon
Eksempel
en vinkel på 60 grader
;
et vinkelmål på 60°
enhet som en meridian
eller
en parallellsirkel inndeles i
Eksempel
71 grader nord
;
Tromsø by ligger på 67° nord
som etterledd i ord som
breddegrad
lengdegrad
enhet for temperatur
Eksempel
vann koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er nesten 30 grader ute nå
Faste uttrykk
forhør av tredje grad
forhør under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i yrke
eller lignende
)
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett
stige i gradene
rykke opp
;
avansere
så til de grader
brukt forsterkende
;
veldig, innmari
han overdriver så til de grader
Artikkelside
konkretisere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi et konkret innhold
;
gjøre lettfattelig og tydelig
Eksempel
jeg skal prøve å
konkretisere
hva jeg mener
Artikkelside
konkretist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som lager
konkret
(
3
III
, 3)
kunst, litteratur eller musikk
Artikkelside
konkresjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
eller
gjøre
konkret
(
3
III
, 1)
;
konkretisering
i geologi: klump av mineral eller bergart som er utskilt kjemisk i et sediment
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
konkret
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
same opphav som
konkret
(
3
III)
Tyding og bruk
masse av sement
Artikkelside
konkret
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
konkret
(
3
III)
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: substantiv med
konkret
(
3
III
, 1)
tyding
;
motsett
abstrakt
(
1
I
, 2)
Døme
‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er
konkret
Artikkelside
konkret
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
concrescere
‘vekse saman’
Tyding og bruk
som ein kan oppfatte med sansane
;
som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng
eller liknande
;
handgripeleg, røyndomsnær
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 1)
Døme
ei konkret sak
;
ha konkrete planar for noko
;
eit konkret minne
i
språkvitskap
: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 2)
Døme
konkrete substantiv
i biletkunst, litteratur og musikk: prega av
konkretismen
Døme
ein konsert med konkret musikk
Artikkelside
handfast
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
handgripeleg
,
konkret
(
3
III
, 1)
Døme
eit handfast resultat
;
handfaste prov
;
handfast humor
om person:
myndig
(2)
,
robust
Døme
han var ein handfast kar
brukt som
adverb
gå handfast til verks
Artikkelside
-ning
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-ning
(
1
I)
Tyding og bruk
suffiks
i
substantiv
med konkret
tyding
, ofte i kontrast til eit tilsvarande verbalsubstantiv med suffikset
-ing
(
1
I
, 2)
;
i ord som
bygning
,
demning
,
løysning
og
pakning
Artikkelside
materiell
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
seinlatin
materialis
;
jamfør
material
Tyding og bruk
stoffleg
(2)
;
konkret
(
3
III
, 1)
;
sanseleg
(1)
Døme
materiell og åndeleg kultur
;
ei ulykke med berre materielle skadar
;
materielle gode som mat og klede
Artikkelside
konkresjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere eller gjere
konkret
(
3
III
, 1)
;
konkretisering
i geologi: klump av mineral eller bergart som er utskild kjemisk i eit sediment
Artikkelside
konkretisere
konkretisera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje eit
konkret
(
3
III
, 1)
innhald
;
gjere lettfatteleg og tydeleg
Døme
eg skal prøve å konkretisere kva eg meiner
Artikkelside
konkretist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som lagar
konkret
(
3
III
, 3)
kunst, litteratur eller musikk
Artikkelside
til å ta og føle på
Tyding og bruk
handgripeleg, konkret
;
tydeleg, opplagd
;
Sjå:
føle
Døme
spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100