Avansert søk

490 treff

Bokmålsordboka 215 oppslagsord

fart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk vart, beslektet med fare (2; samme opprinnelse som ferd

Betydning og bruk

  1. hastighet noe eller noen beveger seg i;
    hurtighet
    Eksempel
    • bestemme farten;
    • farten avtar;
    • i rasende fart;
    • få opp farten;
    • gå med halv fart
  2. det at noe eller noen er i bevegelse;
    gang, bevegelse
    Eksempel
    • det er forbudt å åpne dørene under fart
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høyt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Eksempel
    • være på full fart mot noe;
    • sette fart i økonomien;
    • få fart i sakene;
    • en jente med fart i;
    • jeg glemte det i farten;
    • det er ikke noe fart her i kveld

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjøre noe unna i full fart
  • stå på farten
    være i ferd med å dra
  • være på farten
    • være på reise
      • forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
    • være i aktivitet
      • barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare

farte

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • farte land og strand rundt;
  • farte verden over

sig

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sig

Betydning og bruk

  1. det å sige (1)
    Eksempel
    • et sig av vann ut i veien
  2. vann eller annen væske som siger inn;
    sted som det siger vann fra

Faste uttrykk

  • komme/være i siget
    komme eller være i fart eller i gang
    • løperen har vært i siget i år;
    • partiet kom i siget etter en tung høst

lav 2, låg 3

adjektiv

Opphav

av dansk lav, norrønt lágr; beslektet med ligge

Betydning og bruk

  1. som har liten høyde
    Eksempel
    • en lav bebyggelse;
    • et lavt gjerde;
    • lave åser;
    • han er lavere enn kameraten
  2. som står eller er stilt langt nede
    Eksempel
    • lav sol;
    • nede på det laveste nivået
    • brukt som adverb:
      • ligge lavt med hodet;
      • fly lavt
  3. som ligger langt nede på toneskalaen;
    dyp, mørk
    Eksempel
    • lave toner
    • brukt som adverb:
      • sangen går lavt i bassen
  4. om lyd: dempet, svak
    Eksempel
    • en lav mumling
    • brukt som adverb:
      • snakke lavt
  5. som er liten i tall eller verdi
    Eksempel
    • et lavt tall;
    • lave renter;
    • lav kurs;
    • lave priser;
    • lønnen er for lav;
    • lav temperatur;
    • holde lav fart;
    • salget ble lavere enn budsjettert;
    • de lavere klassetrinnene
    • brukt som adverb:
      • lavest mulig skatt
  6. som er langt nede på en viss målestokk
    Eksempel
    • på et historisk lavt nivå;
    • offiserer av lavere grad;
    • lavere samfunnslag;
    • lavere organismer
  7. simpel, ufin
    Eksempel
    • lave drifter;
    • lav komikk

Faste uttrykk

  • ha lave tanker om noe/noen
    tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen
    • partiet har lave tanker om miljøvern;
    • de hadde lave tanker om de nye naboene
  • holde en lav profil
    innta en forsiktig, avventende holdning;
    ikke markere seg
    • hun har holdt en lav profil i mediene
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • lavt under taket
    • med liten avstand fra gulv til tak
    • lite vidsyn, liten toleranse
      • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko

hive

verb

Opphav

av engelsk heave, betydning 4 lydord; samme opprinnelse som heve

Betydning og bruk

  1. løfte, heve, hale (med tau, vaier eller lignende)
    Eksempel
    • hive anker;
    • hive opp en båt
  2. Eksempel
    • skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
  3. Eksempel
    • hive noe ut gjennom vinduet;
    • hive seg ut i noe
  4. kaste i søpla;
    Eksempel
    • hive mat
  5. puste inn med sterke, hørlige åndedrag;
    stønne, gispe
    • brukt som adjektiv
      • hivende pust

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/været
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • løperne hev etter været da de kom i mål;
    • hun hiver etter pusten på toppen av fjellet
  • hive på seg
    kle på seg i en fart
    • hun hev på seg klærne;
    • han hiver på seg frakken
  • hive seg på
    • ta del i en trend
      • mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
    • benytte transportmiddel
      • hive seg på sykkelen;
      • det var bare å hive seg på flyet
  • hive seg rundt
    gå i gang;
    få opp farten

gå/komme som en kule

Betydning og bruk

bevege seg i stor fart;
Se: kule
Eksempel
  • hun kom som en kule på oppløpet;
  • den nye bilen går som en kule

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    • få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    • få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    • drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    • ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    • få ende på et (økonomisk) tvistemål
    • hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    • forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg noe
    bli skadet eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    • ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    • vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt

komme/være i siget

Betydning og bruk

(være, komme) i fart, i gang;
Se: sig

kule 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk Kugel

Betydning og bruk

  1. geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
  2. stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en kule (1, 1)
  3. Eksempel
    • kulene pep rundt ørene
  4. Eksempel
    • bli norsk mester i kule

Faste uttrykk

  • gå/komme som en kule
    bevege seg i stor fart
    • hun kom som en kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som en kule
  • sitte som en kule
    fungere perfekt
    • vitsen satt som en kule

Nynorskordboka 275 oppslagsord

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål

farte

farta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • farte ikring;
  • er du ute og fartar?
  • farte verda rundt

sig

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sig

Tyding og bruk

  1. det å sige (1)
    Døme
    • eit sig av vatn
  2. vatn eller anna væske som sig inn;
    stad som det sig vatn frå

Faste uttrykk

  • kome/vere i siget
    kome eller vere i fart eller i gang

rakett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk rocchetta, av rocca ‘tein’, opphavleg same opphav som rokk (1

Tyding og bruk

  1. prosjektil med sylinderform, som får stor fart og kan fly høgt eller langt ved hjelp av ein reaksjonsdriven motor eller liknande
    Døme
    • skyte opp rakettar;
    • rakettane fór opp mot himmelen
  2. våpen med eit sylinderforma ytre og med ein rakettmotor og sprengladning;
    Døme
    • landet har skote opp fleire rakettar;
    • fleire hus vart øydelagde av rakettane
  3. sylinder av papp som med ein drivladning og krut eksploderer i lufta og gjev fine fargar;
    Døme
    • skyte opp rakettane på nyårsaftan
  4. fartøy med rakettmotor og plass til menneske og utstyr for reiser i verdsrommet
    Døme
    • dei har sendt ein rakett til Mars;
    • dei tre astronautane drog i raketten til månen

Faste uttrykk

  • ein rakett i baken/rumpa/ræva
    noko som aukar aktiviteten, innsatsen, farten eller liknande
    • tidsfristen sette verkeleg ein rakett i rumpa på han;
    • skal ho få gjort noko, må ho få ein rakett i ræva;
    • dei er så treige, dei treng ein rakett i baken

rable

rabla

verb

Tyding og bruk

  1. teikne, skrive eller snakke raskt, slurvete og utydeleg
    Døme
    • rable noko ned i ein fart;
    • han rabla gjennom førelesinga, heilt utanfor manus
  2. brukt som adjektiv: forvirra, vettlaus
    Døme
    • ho er rablande galen

Faste uttrykk

  • rable for nokon
    gå rundt for ein;
    bli skrullete eller vettlaus
    • no rablar det for meg;
    • etter han flytta til byen rabla, det for han

racerbåt, resarbåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

båt som er tilpassa høg fart og kan nyttast i konkurransar og race (1)

racer, resar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. modell av sykkel, bil eller båt som gjer stor fart, ofte nytta i tevling
  2. person som er svært flink i noko
    Døme
    • vere ein rein racer i rekning

rakettfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

særs høg fart;
stor akselerasjon
Døme
  • starte i rakettfart

dødstrugsel, dødstrussel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • høg fart kan vere ein dødstrugsel i trafikken;
  • ta dødstrugslane alvorleg og melde dei til politiet

sakte 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langsam, roleg
    Døme
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • køyre sakte
  2. dempa, still
    Døme
    • ein sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte