Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
312 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

en glad laks

Betydning og bruk

en lystig og lettlivet person;
Se: glad, laks
Artikkelside

sette kryss i taket

Betydning og bruk

markere noe uventet (som en er glad for);
Se: kryss, tak
Artikkelside

varm om hjertet

Betydning og bruk

glad, rørt;
Eksempel
  • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
Artikkelside

det glade vanvidd

Betydning og bruk

noe som er fullstendig ufornuftig;
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    1. gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    2. noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

spør om

Betydning og bruk

brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
gjett om, du kan tro at;
Eksempel
  • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
  • spør om han ble glad da han så hunden
Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, ‘følge spor, granske’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
    Eksempel
    • "hva gjør du?" spør han;
    • hun spurte om veien;
    • han har spurt om planene våre
  2. be om informasjon, mening, råd, tillatelse eller lignende
    Eksempel
    • han spør om hjelp;
    • hun spurte om han kunne gå fra bordet;
    • han måtte spørre sjefen om fri;
    • spør du meg, er dette den beste plata noensinne
  3. stille spørsmål ved eksamen eller lignende
    Eksempel
    • han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen;
    • læreren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
    gjett om, du kan tro at
    • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
    • spør om han ble glad da han så hunden
  • spørre nytt
    spørre etter nyheter
    • de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
  • spørre og grave
    spørre mye
    • ungene spurte og grov
  • spørre seg for
    søke informasjon om;
    få greie på;
    forhøre seg
  • spørre seg fram
    komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre
    • han spurte seg fram til busstasjonen
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
  • spørre til råds
    be om råd eller hjelp fra noen
    • hun spurte faren sin til råds
  • spørre ut
    stille mange og grundige spørsmål om noe;
    forhøre
    • aktor spurte ut vitnet;
    • da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside

like glad

Betydning og bruk

Se: like
  1. glad i samme grad
    Eksempel
    • de ble like glade som oss
  2. uten engasjement eller interesse;
    Eksempel
    • han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
Artikkelside

høyt oppe

Betydning og bruk

i svært godt humør;
veldig glad;
Se: oppe
Artikkelside

passe måten

Betydning og bruk

ikke overdrive;
Se: måte
Eksempel
  • hun er glad i vin, men må passe måten
Artikkelside

Nynorskordboka 160 oppslagsord

lerke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lævirki; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • blid/glad som ei lerke
    i veldig godt og sprudlande humør
    • etter besøket vart eg blid som ei lerke;
    • nyheita gjorde han glad som ei lerke
Artikkelside

ulystig

adjektiv

Opphav

jamfør lystig

Tyding og bruk

lite glad eller gledeleg
Døme
  • kjenne seg ulystig;
  • ulystige nyheiter
Artikkelside

umåteleg

adjektiv

Tyding og bruk

svært stor;
Døme
  • skogen inneheld ein umåteleg rikdom av tre;
  • kjenne ei umåteleg glede
  • brukt som forsterkande adverb:
    • bli umåteleg glad;
    • sjå umåteleg vakker ut
Artikkelside

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Tyding og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Døme
    • laksen vandrar opp elva;
    • ha laks i merdar
  2. laks (1) brukt som mat
    Døme
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    1. gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    2. noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

trass alt

Tyding og bruk

likevel;
Sjå: trass
Døme
  • trass alt er ho glad og fornøgd
Artikkelside

spør om

Tyding og bruk

brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
gjett om, du kan tru at;
Sjå: spørje
Døme
  • spør om eg var glad!
  • spør om han vart overraska
Artikkelside

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: spørja

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Døme
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Døme
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjere varm (1);
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar
  2. gjere glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

Faste uttrykk

  • varme opp
    1. tilføre varme
      • varme opp bustaden;
      • varme opp lapskausen
    2. førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
      • han varma opp med jogging og tøying;
      • orkesteret varma opp
    3. spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
      • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside