Avansert søk

312 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

fornøyd, fornøgd

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, perfektum partisipp av fornøye; beslektet med nøye (2

Betydning og bruk

  1. som finner omstendighetene tilfredsstillende;
    Eksempel
    • han blir aldri fornøyd;
    • blid og fornøyd;
    • si seg fornøyd med resultatet;
    • være fornøyd med lite;
    • fornøyde kunder
  2. som har fått nok;
    Eksempel
    • hun er fornøyd av hele greia;
    • han begynner å bli fornøyd nå

kipen

adjektiv

Opphav

beslektet med nynorsk kipe ‘hoppe, vimse’; beslektet med kippe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være glad og kipen

fjåg

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som fjelg

Betydning og bruk

Eksempel
  • fjåge folk;
  • det var mange fjåge fjes å se

hjertelig

adjektiv

Opphav

norrønt hjartaligr

Betydning og bruk

som kommer fra hjertet, inderlig, oppriktig
Eksempel
  • rette en hjertelig takk til noen;
  • det ble et hjertelig møte;
  • han avsluttet brevet med ‘hjertelig hilsen Ola’
  • brukt som adverb: inderlig, hjertens
    • hilse hjertelig på noen;
    • bli så hjertelig glad;
    • de var hjertelig uenige

storglad

adjektiv

Betydning og bruk

svært glad

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Betydning og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Eksempel
    • laksens vandringer;
    • få tre lakser på kroken;
    • eksport av oppdrettet laks
    • brukt i ikke-tellelig betydning:
      • det er mindre laks i havet enn tidligere
  2. laks (1) brukt som mat
    Eksempel
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person

snakkesalig

adjektiv

Betydning og bruk

som er glad i å snakke;

ulystig

adjektiv

Opphav

jamfør lystig

Betydning og bruk

lite glad eller gledelig
Eksempel
  • kjenne seg ulystig;
  • ulystige nyheter

prise seg lykkelig

Betydning og bruk

være glad og takknemlig;
Eksempel
  • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt

leve herrens glade dager

Betydning og bruk

være sorgløst opptatt med fest og moro;
Se: glad, herre

Nynorskordboka 160 oppslagsord

praktglad

adjektiv

Tyding og bruk

som er glad i storslått, ytre framtoning

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

velkomen 2, velkommen 2

adjektiv

Opphav

norrønt velkominn

Tyding og bruk

  1. som ein set pris på å ha på besøk eller til stades
    Døme
    • ynskje nokon velkomen;
    • alle er velkomne;
    • få gjestane til å føle seg velkomne
    • brukt i utrop:
      • velkomen til oss!
      • velkomen heim, guten min!
  2. som ein er svært glad for;
    Døme
    • ei velkomen melding;
    • pausen var svært velkomen då han endeleg kom

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: velja

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    Døme
    • velje å bli lærar;
    • velje orda sine med omhug;
    • velje ut det beste;
    • eg valde feil løysing;
    • ho valde å ikkje seie noko;
    • dei kjem til å velje det tryggaste alternativet;
    • i dag kan du få velje kva vi skal ete;
    • la barna velje sjølv;
    • eg er så glad for at eg valde deg
  2. peike ut ved røysting eller sjefsavgjerd;
    Døme
    • velje nytt styre;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget;
    • vere einrøystes vald;
    • dei har valt feil person til oppgåva
  3. gjere bruk av;
    Døme
    • eg valde heilt klart feil tidspunkt å le på;
    • nei, no valde du feil avkøyring;
    • ho kjem til å velje sykkelen til jobb i dag;
    • dømet er ikkje tilfeldig valt

Faste uttrykk

  • ha/vere å velje i
    kunne velje mellom
    • festivalen har mykje å velje i;
    • i ei lita bygd er det så klart mindre å velje i enn i byen;
    • eg liker å ha litt å velje i i kjøleskapet
  • velje bort
    la vere å velje;
    velje noko anna enn
    • løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
  • velje mellom
    plukke ut mellom ei bestemd gruppe alternativ
    • eg klarar ikkje velje mellom teater og musikk;
    • dei har mange dyktige folk å velje mellom
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
  • velje seg
    plukke ut til seg sjølv
    • jenta valde seg ein grøn ball;
    • eg ville valt meg eit meir pynta antrekk
  • velje ut
    gå inn for mellom fleire eller mange alternativ;
    plukke ut, peike ut
    • ein jury valde ut vinnaren av prisen;
    • velje ut låtar til konserten

gjette

gjetta

verb

Opphav

av eldre dansk gæde; same opphav som norrønt geta og gjete (2

Tyding og bruk

Døme
  • gjette gåter;
  • gjett kven det er;
  • gjette seg til noko;
  • gjette rett;
  • gjett om eg er glad!
  • han gjetta på kvar dei kom frå

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

  1. gledeleg, hyggjeleg
    Døme
    • ei sæl stund
  2. glad, lykkeleg, nøgd
    Døme
    • eg vart så sæl da eg høyrde det
  3. Døme
    • han var så sæl at han fekk det
  4. kjær, velsigna
    Døme
    • mi sæle mor;
    • sæle barnet mitt

festglad

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er glad i å feste (3
    Døme
    • festglade ungdomar;
    • han var kjend som ein festglad mann

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
    Døme
    • han er stolt av å ha vunne løpet;
    • ho var veldig stolt over barnebarna
  2. som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
    Døme
    • eg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heider og ære;
    som ein opplever som stor
    Døme
    • ei stolt stund i livet
  4. Døme
    • stolte draumar
  5. flott, staselig;
    Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ei stolt skute

kampglad

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • han var ein frisinna og kampglad mann

fartsglad

adjektiv

Tyding og bruk

glad i stor fart
Døme
  • fartsglad ungdom