Avansert søk

309 treff

Nynorskordboka 309 oppslagsord

feil 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faille; samanheng med fallere

Tyding og bruk

  1. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • alle har sine feil;
    • varer med feil;
    • feil på sambandet;
    • rette feilen på linja
  2. noko som ikkje er rett;
    noko ukorrekt;
    Døme
    • gjere feil i rekning;
    • teknisk feil;
    • det var min feil

feil 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • svaret er feil;
    • få feil nummer;
    • kome på feil hylle
  2. brukt som adverb: gale, i miss
    Døme
    • gå feil

Faste uttrykk

  • slå feil
    ikkje slå til;
    mislykkast
    • kornhausten har slått feil;
    • det slår aldri feil
  • ta feil
    dømme gale;
    ha urett
    • eg fann ut at eg tok feil

feile

feila

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faillir; same opphav som fallere

Tyding og bruk

  1. ta feil, gjere mistak
    Døme
    • det er menneskeleg å feile
  2. gjere eit feilsteg (2)
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • kva er det som feiler deg?

iatrogen

adjektiv

Opphav

sjå -gen (2

Tyding og bruk

som legen er årsaka til

Faste uttrykk

  • iatrogen sjukdom
    sjukdom som kjem av feil medikamentell eller operativ behandling

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    • sterkt narkotikum

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    • setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd

sletting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • sletting av rynkene;
  • vi må be om sletting av gjelda;
  • slettinga av filene var ein feil

ganske

adverb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ganske enkelt feil;
    • for ganske nøyaktig eitt år sidan
  2. til ein viss grad;
    Døme
    • ganske stor;
    • ganske mykje pengar;
    • det går ganske bra
  3. brukt som adjektiv i visse uttrykk: heil (1, 3), fullstendig (1)
    Døme
    • ho er kjend over det ganske land

inga rose utan tornar

Tyding og bruk

sjølv den vakraste ting har feil, ulemper eller problem;
Sjå: torn

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Tyding og bruk

  1. hard, spiss og stikkande utvekst på plante;
    Døme
    • buskane er fulle av tornar;
    • katten fekk ein torn i poten
  2. beinliknande spiss og stikkande utvekst på nokre dyr
  3. hard klump i overhuda, særleg på tærne, med ein hard spiss som veks innover og gjev smerter;
  4. i overført tyding: noko ubehageleg;
    Døme
    • kvardagen er full av tornar

Faste uttrykk

  • ein torn i auget
    årsak til uvilje, misunning, irritasjon eller liknande;
    noko som (stendig) plagar ein
    • nybygget var ein torn i auget på naboane
  • inga rose utan tornar
    sjølv den vakraste ting har feil, ulemper eller problem