Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 161 oppslagsord

seljemannamess, seljemannamesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt seljumannamessa

Tyding og bruk

om eldre forhold: kyrkjeleg festdag til minne om dei heilage på Selja, 8. juli

Artikkelside

smake

smaka

verb

kløyvd infinitiv: smaka

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ha ein viss smak (1)
Døme
- det smaker søtt;
- mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
bli eller vere godt
Døme
- no smakte det verkeleg med kaffi;
- det smakte med ferie etter husbygginga
prøve smaken på noko;
drikke eller ete ein liten porsjon
Døme
- vil du smake ein bit?
- smake på ølet;
- smake seg fram til det beste brygget;
- smake suppa
nyte (3)
Døme
- ikkje smake alkohol
få kjenne;
merke
Døme
- dei fekk smake arbeidsløysa
tenkje over;
prøve ut;
vurdere
Døme
- ho smakte på ordet

Faste uttrykk

koste meir enn det smaker
krevje større innsats enn det ein får att
smake av
1. ha smak som liknar
  brusen smaker av drops
2. minne om;
  likne på
  åtaket smakte av hemn
smake av fugl
vere av høg kvalitet;
love bra
den nye boka smakar av fugl
smake til
tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
smake til sausen

Artikkelside

anamnese

substantiv hankjønn

Uttale

anamneˋse

Opphav

av gresk anamnesis ‘minne’

Tyding og bruk

utgreiing frå pasient om eiga historie med sjukdomar, plagar og symptomar

Artikkelside

påpeike

påpeika

verb

Tyding og bruk

gjere merksam på;

minne om, poengtere, vise til

Faste uttrykk

påpeikande pronomen
eldre nemning for determinativ (1

Artikkelside

mune

muna

verb

kløyvd infinitiv: muna

Opphav

norrønt munu; samanheng med minne (

Tyding og bruk

no sjeldan: vere rimeleg eller mogleg;

kunne (, 4)

Døme

dei mun vel gjere det

Faste uttrykk

mun tru
skal tru;
kan hende
mun tru ho rekk bussen?

Artikkelside

mon, monn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munr; samanheng med minne ( og mone

Tyding og bruk

hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
Døme
- sjå seg mon i noko;
- gjere ein innsats som det er mon i;
- det gjer mon
glede, hugnad, lyst
mål, grad, utstrekning
Døme
- ein mon større;
- i stor mon;
- i liten mon;
- i nokon mon;
- i same mon
- - saummon
endring, tilvekst, auke;
skilnad
Døme
- sjå mon på graset kvar dag
- - prutingsmon

Faste uttrykk

alle moner dreg
kvart tilskot hjelper
gjere noko på/for mon
gjere noko med vilje eller på trass
ha/synast/tykkje mon i
like eller setje pris på
ta sin mon igjen
ta rikeleg att det forsømde

Artikkelside

merksam

adjektiv

Opphav

av merke (

Tyding og bruk

som legg godt merke til noko;

observant, gaumsam, oppmerksam (1)

Døme

ein merksam tilhøyrar

brukt som adverb
- følgje merksamt med

Faste uttrykk

bli merksam på
bli var;
få kjennskap til
gjere merksam på
minne nokon om;
seie frå om noko
vere merksam på
vere klar over;
kjenne til noko

Artikkelside

medalje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk, frå mellomalderlatin ‘metallmynt’; av latin metallum ‘metall’

Tyding og bruk

myntliknande metallstykke prega til minne om ei stor hending eller liknande eller brukt som premie eller heidersteikn

Døme

Noreg fekk berre éin medalje i VM;
medalje for lang og tru teneste

- fortenestemedalje
- gullmedalje

Faste uttrykk

baksida av medaljen
ulempa eller skuggesida med noko

Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

vaksen person av hankjønn;
mannfolk, kar (1, 1), fyr (1
Døme
- mognast frå gut til ung mann;
- eg kjenner ikkje den mannen;
- i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
Døme
- ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake;
ektemann
Døme
- mann og kone;
- miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
- skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
Døme
- ha ti mann i arbeid;
- alle mann på dekk!
- kjempe mann mot mann;
- vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
Døme
- den vanlege mannen;
- det vart 1000 kr til manns
- - formann
  - meinigmann
  - nordmann
  - sidemann
  - talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
- - målmann
  - forretningsmann
  - venstremann

Faste uttrykk

gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
jamfør krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for
vere i stand til;
greie
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande;
kunne klare seg sjølv

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
1. halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
2. kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
1. forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
2. gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
1. setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
2. bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
1. kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
2. gje til gjengjeld
leggje inn
1. setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
2. plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
3. gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
1. få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
2. gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
3. hermetisere
  leggje ned frukt
4. setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
5. utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
1. særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
2. lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
1. innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
2. bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
3. stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
1. prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
2. prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
1. bli liggjande til sengs
2. skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
1. starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
2. betale for
  eg kan leggje ut for deg
3. setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
4. gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko);
arbeide for;
gjere seg umak med

Artikkelside

Resultat per side: