Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
431 treff

Bokmålsordboka 216 oppslagsord

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

  1. som har liten tykkelse eller liten omkrets;
    smal
    Eksempel
    • tynt papir;
    • tynne klær;
    • en tynn gren;
    • tynne streker
  2. om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
    ikke tykk;
    Eksempel
    • en tynn og blek liten gutt;
    • ha tynne armer
  3. om væske eller masse: som renner lett;
    lettflytende;
    utvannet
    Eksempel
    • tynn kaffe;
    • tynn olje;
    • tynn suppe;
    • malingen ble for tynn
  4. om gass eller lignende: lite konsentrert;
    lett
    Eksempel
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Eksempel
    • tynn skog;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på trening;
    • det er tynt med nyheter i avisen
    • brukt som adverb:
      • landet var tynt befolket;
      • benkene var tynt besatt
  6. om lyd: uten kraft;
    spinkel (3), sped;
    Eksempel
    • svare med nervøs, tynn stemme;
    • en tynn orgeltone
  7. som mangler tyngde (5);
    innholdsløs;
    Eksempel
    • foredraget var vel tynt;
    • filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

  • be tynt
    be innstendig og ydmykt
  • en tynn en
    en drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • ligge tynt an
    være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
Artikkelside

strøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Betydning og bruk

  1. sterk og jevn bevegelse i væske eller gass
    Eksempel
    • det er sterk strøm i elva
  2. væske eller gass som strømmer
    Eksempel
    • en strøm av lava;
    • en strøm av gjørme skylte inn over landsbyen
  3. sted der vann eller sjø strømmer
    Eksempel
    • strømmen utenfor Lista;
    • padleren havnet i strømmen
  4. jevn og rikelig mengde;
    Eksempel
    • en strøm av varer;
    • få en strøm av klager;
    • en strøm av inntrykk;
    • en strøm av mennesker
  5. elektrisitet (1) (som følger ledningsnettet ut til forbrukere)
    Eksempel
    • elektrisk strøm;
    • spare på strømmen;
    • ha innlagt strøm på hytta;
    • strømmen var borte i to timer

Faste uttrykk

  • følge med strømmen
    følge rådende oppfatning
  • gå mot strømmen
    gå mot rådende oppfatning
  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer
  • kjerringa mot strømmen
    gjenstridig og egensindig person
Artikkelside

spiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med spik

Betydning og bruk

spiss metallstift med hode (4)
Eksempel
  • slå i en spiker

Faste uttrykk

  • full spiker
    full gass
    • det ble full spiker fra start til mål
  • koke suppe på en spiker
    gjøre stort vesen av en bagatell;
    tvære ut et ubetydelig eller intetsigende emne
  • spikeren i kista
    det at noe tar slutt
    • sette spikeren i kista for prosjektet;
    • 2-0 ble spikeren i kista for laget
  • treffe spikeren på hodet
    treffe det riktige;
    si noe slående
  • tynn som en spiker
    svært tynn
    • han var tynn som en spiker
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langstrakt krypdyr uten bein med kropp som er dekket av små skjell;
    Serpentes
    Eksempel
    • noen slanger kan bli over fem meter lange;
    • buorm, hoggorm og slettsnok er de tre slangene som lever i Norge
  2. i overført betydning: listig, slu person
    Eksempel
    • den slangen ødela livet mitt
  3. bøyelig ledning eller rør av gummi, plast og lignende til å lede væske eller gass gjennom
    Eksempel
    • slangen til vannsprederen;
    • hun vanner plantene med slange
  4. rørformet ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller lignende til å ha luft i
    Eksempel
    • han måtte skifte slange på sykkelen
  5. noe som har form som en slange;
    buktende linje

Faste uttrykk

  • listig som en slange
    svært listig eller slu
  • nære en slange ved sin barm/sitt bryst
    hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
  • slangen i paradiset
    den som skjult skaper misstemning, uenighet og splid
Artikkelside

punktere

verb

Betydning og bruk

  1. sette prikker
    Eksempel
    • punktere en linje
  2. stikke eller få stukket hull på, særlig noe det er luft eller gass inni
    Eksempel
    • punktere trommehinnen;
    • punktere på venstre bakhjul;
    • sykkelen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • et punktert dekk
  3. i overført betydning: ødelegge eller få til å miste futten
    Eksempel
    • utvisningen punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med et punktum etter som viser at lengden er en og en halv gang den opprinnelige lengden
Artikkelside

pumpe 2

verb

Betydning og bruk

  1. suge eller presse væske eller gass gjennom (rør)ledning eller kanal ved hjelp av en pumpe (1
    Eksempel
    • pumpe vann;
    • pumpe opp en fotball
  2. bevege seg rytmisk eller støtvis
    Eksempel
    • blodet pumpet ut av såret

Faste uttrykk

  • pumpe inn
    tilføre (i stor mengde)
    • staten har pumpet penger inn i næringen
  • pumpe jern
    trene med vekter
  • pumpe noen for noe
    få noe ut av noen
    • de pumpet ham for informasjon
  • være pumpa
    være tom eller utslitt
    • hun var helt pumpa etter kampen
Artikkelside

petrokjemisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • petrokjemisk industri
    kjemisk industri som nytter olje og gass som råvarer;
    jamfør oljeindustri
Artikkelside

ledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lede (2 og -ning (1

Betydning og bruk

metalltråd, rør, kabel eller lignende til å lede væske, elektrisk strøm eller gass
Eksempel
  • legge en ledning

Faste uttrykk

  • ha lang ledning
    være sen i oppfattelsen
Artikkelside

koble, kople

verb

Opphav

av lavtysk koppelen; jamfør kobbel

Betydning og bruk

  1. binde sammen hunder i kobbel (1);
    sette kobbel (2) på hund
  2. feste to eller flere enkeltdeler sammen;
    binde sammen
    Eksempel
    • koble to elektriske ledninger;
    • batteriet er koblet i serie
  3. bringe sammen;
    forene
    Eksempel
    • koble tradisjoner og det moderne
  4. finne sammenheng mellom fenomener, hendelser eller personer
    Eksempel
    • koble prostitusjon til menneskehandel
  5. bringe i nær forbindelse
    Eksempel
    • de forsøker å koble ham med en kollega

Faste uttrykk

  • koble av
    ta pause fra noe;
    slappe av
    • koble av fra jobb og hverdagsliv
  • koble fra
    bryte forbindelse med;
    løsne fra
    • koble fra vognen;
    • koble fra batteriet
  • koble inn
    • sette en enhet i forbindelse med en annen;
      sette i funksjon;
      slå på
      • koble inn turboen
    • involvere i en sak eller prosess
      • politiet er koblet inn
  • koble om
    • endre forbindelsen mellom deler, gjenstander eller nettverk
      • koble om fra bensin til gass
    • endre tankemønster eller lignende
      • det er ikke lett å koble om mentalt
  • koble opp
    sette i drift;
    montere
    • koble opp et trådløst nettverk
  • koble opp mot
    • bringe en enhet i kontakt med en annen
      • utstyr som er koblet opp mot pc-en
    • knytte et forhold eller en sak til noe annet
      • debatten ble koblet opp mot feilgrep fra politikerne
  • koble ut
    • sette ut av funksjon;
      slå av
      • alarmen er koblet ut
    • slutte å tenke på
      • nå får vi koble ut det som har hendt, og tenke framover
Artikkelside

konsept

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; jamfør konsipere

Betydning og bruk

  1. utkast eller kladd til et skriftlig arbeid
    Eksempel
    • sette opp et konsept
  2. plan for utvikling av et nytt produkt eller lignende;
    idé, modell
    Eksempel
    • selskapets konsept for utvikling av olje og gass på store dyp

Faste uttrykk

  • gå fra konseptene
    miste fatningen
Artikkelside

Nynorskordboka 215 oppslagsord

punktere

punktera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. setje prikkar
    Døme
    • punktere ei linje
  2. stikke eller få stukke hol på, særleg noko det er luft eller gass inni
    Døme
    • punktere lunga;
    • punktere på høgre framhjulet;
    • bilen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • ein punktert luftmadrass
  3. i overført tyding: øydeleggje eller få til å miste futten
    Døme
    • utvisinga punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med eit punktum etter som viser at lengda er ein og ein halv gong den opphavleg lengda
Artikkelside

pumpe 2

pumpa

verb

Tyding og bruk

  1. suge eller presse væske eller gass gjennom (røyr)leidning eller kanal ved hjelp av ei pumpe (1
    Døme
    • pumpe vatn;
    • pumpe opp ballen
  2. røre seg rytmisk eller støytvis
    Døme
    • blodet pumpa ut av såret

Faste uttrykk

  • pumpe inn
    tilføre (i stor mengd)
    • det er pumpa mykje pengar inn i prosjektet
  • pumpe jern
    trene med vekter
  • pumpe nokon for noko
    få noko ut av nokon
    • dei pumpa henne for siste nytt
  • vere pumpa
    vere tom eller utsliten
    • han var heilt pumpa på slutten av dagen
Artikkelside

petrokjemisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • petrokjemisk industri
    kjemisk industri som nyttar olje og gass som råemne;
    jamfør oljeindustri
Artikkelside

leidning

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av leie (3; jamfør -ning (3

Tyding og bruk

metalltråd, røyr eller liknande til å leie elektrisk straum, væske eller gass
Døme
  • leggje ei leidning

Faste uttrykk

  • ha lang leidning
    vere sein til å oppfatte noko
Artikkelside

komprimere

komprimera

verb

Opphav

frå latin ‘trykkje saman’

Tyding og bruk

  1. presse noko saman;
    Døme
    • komprimere ein gass;
    • komprimere søppel;
    • ei komprimert blanding av trespon og sement
  2. gje ei mindre, meir konsentrert form
    Døme
    • komprimere eit føredrag

Faste uttrykk

Artikkelside

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Døme
    • hardt jern;
    • ei stong av jern;
    • malm som inneheld mykje jern
  2. medisin som inneheld jernsambindingar
    Døme
    • ta jern for å auke blodprosenten
  3. gjenstand eller reiskap av jern
  4. energisk person
    Døme
    • han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gje jernet
    • gje full gass
      • han gjev jernet bak rattet
    • yte maksimalt
      • musikarane gjev jernet
  • ha mange jern i elden
    ha mange oppgåver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • leggje i jern
    setje hand- eller fotjern (på nokon)
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside

handle

handla

verb

Opphav

av tysk handeln, jamfør norrønt handla ‘handsame, ta på’; av hand

Tyding og bruk

  1. kjøpe, gjere innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Døme
    • vere ute og handle;
    • handle til helga;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • handle sko
  2. Døme
    • handle med olje og gass;
    • handle på utlandet;
    • handle en gros;
    • handle i stort;
    • handle med svenskane
  3. vere i verksemd, gjere noko;
    gripe aktivt inn;
    bere seg åt
    Døme
    • ikkje berre tale, men handle;
    • handle fort;
    • handle tankelaust

Faste uttrykk

  • handle om
    ha til innhald eller emne;
    dreie seg om
    • filmen handlar om ei reise;
    • det handlar om å spreie kunnskap
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
    av all si kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • produsere for fulle mugger
  • for fullt
    med alt ein har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive
Artikkelside

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
Artikkelside

blokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tyding 3 og 4 frå engelsk; tyding 8 frå fransk

Tyding og bruk

  1. større (ofte firkanta) stykke eller ting av solid materiale, særleg stein eller betong
    Døme
    • granitt bryt dei i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før vart brukt til halshogging
  3. bygning i fleire etasjar og med mange bustader
    Døme
    • ei frittliggjande blokk;
    • eit kvartal med fleire blokker;
    • bu i blokk
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Døme
    • regjeringa deler ut blokker i Nordsjøen
  5. heisemekanisme samansett av eit blokkhus (2) med ei eller fleire runde skiver (trinser med spor for tau eller liknande) i og festekrok eller festering
  6. reiskap, form til å vide ut sko, hattar og liknande med
  7. ihophefta ark som lett kan rivast av eitt for eitt
    Døme
    • journalisten hadde blokka si full frå intervjuet
  8. samband mellom grupper, parti eller statar
    Døme
    • den borgarlege blokka
  9. einsarta eller samanhøyrande eining
    Døme
    • reklameinnslaga skal sendast i blokker

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    sjå som mogleg
    • ha fleire namn på blokka
  • leggje hovudet på blokka
    handle eller opptre på ein slik måte at ein er lett å gjere åtak på og kritisere
Artikkelside