Avansert søk

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

øre 4

verb

Opphav

norrønt ǿra ‘gjøre ør, gal’; av ør (

Betydning og bruk

snakke forvirret;
fantasere (2)
døse, halvsove
svimle

susete, suset

adjektiv

Betydning og bruk

forvirret, fortumlet;

omtåket (2) (av alkohol)

Eksempel

bli susete i hodet

usammenhengende

adjektiv

Betydning og bruk

uklar, forvirret;

oppstykket

Eksempel

tale usammenhengende

villelse

substantiv hankjønn

Opphav

til foreldet ville ‘gjøre vill’

Betydning og bruk

forvirret sinnstilstand, ørske

Eksempel

ha feber og snakke i villelse

omtåket, omtåka

adjektiv

Opphav

av foreldet omtåke

Betydning og bruk

fortumlet, forvirret (1)
Eksempel
- han var noe omtåket etter slaget
beruset eller ruset
Eksempel
- være omtåket av narkotika

hallusinere

verb

Opphav

fra latin ‘tale forvirret’

Betydning og bruk

ha hallusinasjoner

forvillet

adjektiv

Betydning og bruk

forvirret (1), fortapt (4);
som har gått seg bort
Eksempel
- en forvillet idé;
- han så på meg med et forvillet blikk;
- en gruppe forvillede turister
om planter og dyr: som før har vært tamme eller dyrket, men som nå fins vilt i naturen
Eksempel
- blomsten fins forvillet mange steder i landet;
- forvillede arter utgjør en trussel mot utsatte naturtyper;
- en forvillet norsk laksestamme

forvillelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være forvillet (1) eller villedet;

det å være forvirret (1) eller usikker (4)

Eksempel

de levde i den forvillelse at de hadde rett;
tilgi meg min forvillelse og utroskap

desorientert

adjektiv

Betydning og bruk

i villrede;
forvirret (1)
Eksempel
- de motstridende svarene gjorde henne desorientert
som har mistet retningen
Eksempel
- være desorientert om veien

ræle

verb

Opphav

jamfør norrønt rælast ‘bli forvirret’

Betydning og bruk

prate tull;
vase (3, 2)
raske sammen

Resultat per side: