Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 810 oppslagsord

rett 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, samme opprinnelse som rett (, betydning trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

(kokt eller stekt) mat tillagt for seg eller som del av større måltid

Eksempel

servere en smakfull rett;
tre retters middag

- hovedrett
- kjøttrett
- tallerkenrett
- varmrett

Faste uttrykk

dagens rett
rett som et spisested lager mye av en viss dag

Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

rettighet, lovlig krav
Eksempel
- kreve sin rett;
- stå på retten sin;
- ha rett til pensjon;
- alle har rett til arbeid;
- være i sin gode rett
- - bruksrett
  - menneskerett
  - stemmerett
vederlag, fyllest
Eksempel
- gjøre rett for maten
rettferdighet
Eksempel
- kjempe for rett og rettferdighet;
- med en viss rett
det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
Eksempel
- få rett i noe;
- gi noen rett i noe
lov, regel, rettslig vedtak
Eksempel
- gjeldende rett;
- lov og rett
- - folkerett
  - privatrett
  - strafferett
domstol
Eksempel
- møte for retten;
- retten avsa kjennelse
- - arbeidsrett
  - forhørsrett
  - høyesterett

Faste uttrykk

finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
gjøre rett og skjell
gjøre jobben sin;
fylle oppgaven sin
han gjorde rett og skjell mot alle
gå i rette med
bebreide
han går i rette med politikerne
gå rettens vei
gå til domstolene
hjelpe til rette
veilede
han hjelper folk til rette på nettet
komme til rette
bli funnet
gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
komme til sin rett
bli verdsatt etter fortjeneste;
få bruke sine evner fullt ut
la maten komme til sin rett;
i denne kampen kommer spillerne til sin rett
la nåde gå for rett
dømme mildere enn loven krever
legge til rette
rydde, ordne;
forberede
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
rett skal være rett
det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
sette seg til rette
sette seg bekvemt og makelig
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft;
irettesette
stå til rette
stå til ansvar
hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
ta seg til rette
selv ta det en mener en har krav på
vise til rette
1. irettesette, tilrettevise
  læreren viser eleven til rette
2. hjelpe, rettlede
  han viser dem til rette i lokalet

Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

ikke buet;
bein, rank
Eksempel
- en rett linje;
- rett til værs;
- rett i ryggen
i samsvar med regler eller lover;
riktig, korrekt;
høvelig, passende
Eksempel
- finne det rette ordet;
- være på rett vei;
- i rett tid;
- se hva som er vrangt og rett;
- være på rette siden av loven
- brukt som adverb:
  skrive rett;
  løse oppgaven rett;
  huske rett
som snur den vanlige eller pene siden ut;
ikke vrang (1)
om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
til forskjell fra vrang (2)
Eksempel
- strikke rette og vrange masker
riktig, rettferdig;
sømmelig
Eksempel
- finne noe rett og riktig;
- kjempe for det rette
brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
direkte
Eksempel
- rett opp;
- rett ned
brukt som adverb: like (3, 2)
Eksempel
- rett utenfor
brukt som adv: svært, riktig (2)
Eksempel
- rett lenge;
- det var rett varmt;
- rett ofte

Faste uttrykk

gå rett hjem
slå godt an
musikken gikk rett hjem hos publikum
rett og slett
simpelthen
oppgaven er rett og slett umulig å løse
rett som det var
med ett;
plutselig

Artikkelside

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

gjøre rett eller bein;
strekke ut
Eksempel
- rette ryggen;
- de har rettet ut gulvet;
- vegvesenet retter ut ujevnhetene i veien;
- rett deg opp!
strekke fram, opp eller ut;
rekke, peke
Eksempel
- rette fram hånden;
- han rettet en revolver mot henne
vende mot noen eller noe;
henvende, adressere, mynte på
Eksempel
- rette en takk til noen;
- de rettet oppmerksomheten mot scenen;
- publikum rettet spørsmål til panelet;
- rette kritikk mot en;
- rette øynene mot noe
ordne eller sette på plass
Eksempel
- rette på slipset
rå bot på;
avhjelpe
Eksempel
- rette på et misforhold
fjerne eller påpeke feil og mangler;
korrigere
Eksempel
- rette opp feilene;
- rette trykkfeil;
- læreren rettet stiler;
- rette på noens uttale
komme seg, bli bra
Eksempel
- det retter seg vel

Faste uttrykk

rette baker for smed
la noe gå ut over en uskyldig
rette seg etter
tilpasse seg eller følge
rette seg etter loven;
rette seg etter skrivereglene

Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
renne (3, 5), drive (3, 1), kjøre (8)
Eksempel
- støte stokken i golvet;
- han støter spydet i målskiva
føre noe vekk fra seg med stor kraft;
skyve, puffe (1, 1)
Eksempel
- de støtte båten fra land;
- støtte kule;
- de støtte opp døra
knuse med noe hardt
Eksempel
- støte hull på isen med en jernstang;
- støte krydderet i stykker i en morter
treffe en hindring;
renne mot noe;
tørne (3)
Eksempel
- båten støtte på grunn;
- bilene støtte sammen
blåse kort og kraftig
Eksempel
- støte i et horn;
- støte i nesen
gjøre noen fornærmet;
forulempe, krenke
Eksempel
- jeg mente ikke å støte deg;
- bli støtt over noe
- brukt som adjektiv:
  virke støtende;
  en støtende bemerkning

Faste uttrykk

støte an mot
komme i konflikt med
forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
støte bort
vise bort;
stenge ute
de vil ikke støte bort noen kunder
støte fra seg
1. markere avstand til;
  ikke ville være sammen med
  støte fra seg store velgergrupper;
  hun støter barna sine fra seg
2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
  ikke ta opp i seg
  kroppen støtte fra seg den nye nyren
støte mot
1. komme borti;
  råke (4, 1)
  spaden støter mot en stein;
  skroget støtte mot isfjellet
2. komme i konflikt med
  dette støter mot gamle tradisjoner;
  forslaget støtte mot loven
støte opp til
ligge rett ved
vidda støter opp til noen høye topper
støte på
tilfeldig treffe på
jeg støtte på en kollega på festen i går
støte sammen
bli sterkt uenig
de støtte sammen over budsjettet
støte til
komme i tillegg
flere problemer støtte til
støte ut
vise bort;
utelukke
støte ut, straffe og fordømme;
vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere

Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr jamfør hugstǿðr ‘som en støtt tenker på’

Betydning og bruk

som står eller hviler fast og godt;
fast (1), sikker (1);
til forskjell fra ustø, vaklende
Eksempel
- ikke være helt stø på beina;
- stø som fjell;
- her må en være både nøye og stø på hånden
- brukt som adverb:
  stå støtt i vinden
pålitelig og solid;
stødig, traust
Eksempel
- en stø og pålitelig arbeidskar
med god kunnskap eller ferdighet;
sikker (4)
Eksempel
- ikke være helt stø i engelsk;
- elevene var blitt ganske stø på matlaging
jevn (4), rett (3, 1)
Eksempel
- en stø bris fra sør;
- holde stø kurs;
- en stø tendens

Artikkelside

stå på sitt

Betydning og bruk

holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende;

Se: stå

Artikkelside

støte opp til

Betydning og bruk

ligge rett ved;

Se: støte

Eksempel

vidda støter opp til noen høye topper

Artikkelside

styringsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rettighet til å styre bedrift, kapital eller lignende;

jamfør rett (, 1)

Eksempel

ha styringsretten i et selskap

Artikkelside

støtteapparat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gruppe av personer som fungerer som hjelp og støtte (, 4)

Eksempel

landslaget har et godt støtteapparat i ryggen;
et støtteapparat som skal få unge kriminelle på rett kjøl

Artikkelside

Nynorskordboka 856 oppslagsord

rett 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, opphavleg same opphav som rett (, tyding truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

(kokt eller steikt) mat laga til som del av større måltid

Døme

ein rett med kylling;
tre retters middag

- hovudrett
- kjøtrett
- tallerkrett
- varmrett

Faste uttrykk

dagens rett
rett som ein serveringsstad lagar mykje av ein viss dag

Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

lovleg eller rettkome krav
Døme
- politiske rettar;
- krevje retten sin;
- stå på retten sin;
- alle har same rett til arbeid;
- vere i sin gode rett;
- ta seg rett til
- - bruksrett
  - menneskerett
  - røysterett
vederlag
Døme
- gjere rett for maten
rettferd
Døme
- med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
- få rett i noko;
- gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
rettsleg vedtak
Døme
- lov og rett;
- offentleg rett
- - folkerett
  - privatrett
  - strafferett
domstol
Døme
- møte i retten;
- saka kjem for retten;
- retten er sett
- - arbeidsrett
  - forhøyrsrett
  - høgsterett

Faste uttrykk

finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg;
dei fann seg ikkje til rettes på skulen
gjere rett og skil
gjere jobben sin;
fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
1. irettesetje
  læraren viste eleven til rette
2. hjelpe, rettleie
  ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

ikkje bogen;
bein, rak;
oppreist (2
Døme
- ei rett linje;
- rett til vêrs;
- rett i ryggen
i samsvar med reglar eller lover;
feilfri, korrekt;
høveleg, passande
Døme
- finne det rette svaret;
- rekneskapen var rett;
- finne det rette ordet;
- vere på rett veg;
- i rett tid;
- sjå kva som er rangt og rett;
- vere av rette slaget;
- vere på rette sida av lova
- brukt som adverb:
  skrive rett;
  løyse oppgåva rett;
  hugse rett;
  alt gjekk rett for seg
som snur den vanlege eller fine sida ut;
ikkje vrang (1)
Døme
- den rette sida av duken
om maske (2: som ein lagar ved å trekjje tråden gjennom ei lykkje frå framsida;
til skilnad frå vrang (2)
Døme
- strikke rette og vrange masker
rettvis;
sømeleg, høveleg;
rettkomen
Døme
- det er rett og rimeleg;
- stri for det rette
normal (2, 2);
med sine fulle fem
Døme
- han er ikkje rett i hovudet
brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
direkte
Døme
- rett opp
brukt som adverb: like (4, 4)
Døme
- rett utanfor
brukt som adverb: svært;
nokså
Døme
- rett lenge;
- rett stor;
- rett ofte

Faste uttrykk

gå rett heim
slå godt an
moteshowet gjekk rett heim
rett og slett
beintfram
rett som det var
med eitt;
brått

Artikkelside

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (

Tyding og bruk

gjere rett eller bein;
strekkje ut
Døme
- rette ut ein veg;
- rette ryggen;
- han rettar seg opp før han snakkar;
- no har dei retta ut golvet
strekkje fram, opp eller ut;
gje med handa;
rekkje, levere, fli
Døme
- rette fram handa;
- rette opp handa;
- ho retta meg boka;
- rette ein revolver mot nokon
vende mot nokon eller noko;
adressere, mynte på
Døme
- det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
- rette ein takk til;
- rette auga mot noko
ordne eller setje på plass
Døme
- rette på slipset

Faste uttrykk

rette seg etter
tilpasse seg til eller følgje
rette seg etter lova;
rette seg etter Språkrådets skrivereglar

Artikkelside

rette 3

retta

verb

Opphav

same opphav som rette (

Tyding og bruk

rå bot på;
hjelpe, betre
Døme
- rette på eit mishøve;
- vi skal sørgje for at vi rettar opp dei feila vi har gjort
fjerne eller peike på feil og manglar;
korrigere
Døme
- rette trykkfeil;
- læraren retta stilar;
- rette på uttale;
- skrivefeila bør rettast
jamne seg, kome seg, bli bra
Døme
- det rettar seg vel

Faste uttrykk

rette bakar for smed
la noko gå ut over ein uskuldig person

Artikkelside

støtteapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe av personar som fungerer som hjelp og støtte (, 4)

Døme

landslaget må ha eit godt støtteapparat i ryggen;
eit støtteapparat som skal få unge lovbrytarar på rett kjøl

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- katten har stått utanfor heile natta;
- stå og grunde på noko;
- hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
- stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
- barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
- eg elskar å stå på ski;
- han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
- barna er stått opp or senga;
- sola står opp i aust;
- han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- la pengane stå i bank;
- buskene stod i sikksakk;
- bøkene har stått heilt utan system i hylla;
- begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover eller ut i vêret;
peike, stikke
Døme
- flammane stod rett til vêrs;
- håret står til alle kantar
i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
Døme
- han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
- vi står ved inngangen til ei ny tid;
- stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
- han står og spikrar opp ei ny postkasse;
- han stod om bord på skipet i fire år;
- han har stått læretida si ut;
- eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
- huset står tomt;
- garasjen stod ferdig i mai;
- hagen står i blom;
- hotellet stod i lys loge;
- det stod 1–1 ved pause;
- spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
- partane står heller likt;
- eg står på same side som deg i denne saka;
- påstand har stått mot påstand;
- resultatet står i samband med førebuingane;
- opplysningane står i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
- stå brud;
- stå modell;
- han stod vakt heile natta;
- ho står konfirmant til våren
ikkje flytte eller røre seg;
stoppe
Døme
- stå still!
- stå heilt i ro;
- hjula på bilen stod;
- bussane stod fast;
- døra stod ikkje eit sekund;
- togene står;
- munnen stod ikkje på ho
vere på same staden eller i same tilstanden;
bli verande
Døme
- huset har stått i mange hundre år;
- slå ned ein påle så han står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå, så går vi i staden
i overført tyding: vere uendra
Døme
- tilbudet står framleis;
- avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
- brukt som adjektiv:
  ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
  ho har ståande invitasjon hos oss
i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
greie (3, 2), klare (3, 1)
Døme
- ha noko å stå imot med;
- ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
- mjølka står seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
bestå (1);
motsett stryke (8)
Døme
- eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg;
finne stad
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
- adressa står utanpå;
- namnet står langt nede på lista;
- det stod noko om det i avisa;
- kva står det i brevet?
vere i tankane
Døme
- det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
- minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot;
stemne (3, 1)
Døme
- båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning;
drive (3, 2), strøyme (1, 2)
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- støvskya stod;
- sjøen stod inn som ein foss;
- der ute står havet rett på;
- det stod ein god varme frå omnen
i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
- subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
1. ha æra eller ansvaret for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
2. stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
1. gjelde utan endring
  avtala står fast
2. ikkje kome seg vidare
  køen stod fast i tunnellen;
  han stod fast i oppgåve to
stå for
1. ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
diktatoren står for fall;
rekorden stod for fall;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
1. presentere seg på ein viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
2. gje inntrykk av å vere;
  framstå (2)
  dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
1. skulde nokon pengar
  fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
  romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
  han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
1. halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
2. handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person aleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
1. gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
2. henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
2. høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra;
vare ved;
gjelde
tilbodet står ved lag

Artikkelside

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa

Tyding og bruk

la flytande masse storkne i ei form
Døme
- støype knappar og kuler;
- dei støypte muren ferdig;
- støype stearinen om til lys
i overført tyding: tilpasse eller forme noko om til ein bestemd modell
Døme
- boka må støypast om til teaterformat
setje inn på rett plass
Døme
- støype det nye tilfanget inn i samlinga

Faste uttrykk

sitje som støypt
passe perfekt
dressen sit som støypt
støype i same form
gjere lik;
einsrette
dei tilsette er tydeleg støypt i same form;
årets festival er støypt i same form som den i fjor

Artikkelside

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’

Tyding og bruk

som står eller kviler fast og godt;
fast (1), sikker (1);
til skilnad frå ustø, vaklande
Døme
- ikkje vere heilt stø på føtene;
- stø som fjell;
- kirurgen må vere stø på handa
- brukt som adverb:
  stå støtt i vinden
som er påliteleg og solid;
stødig, traust (3)
Døme
- ein stø og påliteleg arbeidskar
som ikkje er i tvil;
sikker (4)
Døme
- vere stø i engelsk;
- vere stø på trygg bruk av båt
jamn (1), rett (3, 1), stabil
Døme
- ein stø bris frå sør;
- halde stø kurs;
- ein stø tendens

Artikkelside

styringsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å styre bedrift, kapital eller liknande;

jamfør rett (, 1)

Døme

ha styringsretten over kapital

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 810 oppslagsord

rett 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

rett 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rett 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rette 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

støte, støyte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stø 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

stå på sitt

Betydning og bruk

støte opp til

Betydning og bruk

Eksempel

styringsrett

Betydning og bruk

Eksempel

støtteapparat

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 856 oppslagsord

rett 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

rett 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

rett 1

rett 2

rett 3

rette 2

stø 3

rett 1

rett 2

rett 3

rette 2

rette 3

stå 3

stø 3