Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
311 treff
Bokmålsordboka
154
oppslagsord
prefiks
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
praefigere
‘feste foran’
Betydning og bruk
forstavelse
;
jamfør
affiks
,
infiks
og
suffiks
Eksempel
‘be-’, ‘for-’, ‘pre-’ er
prefikser
del av kode
eller lignende
som settes foran resten
Eksempel
i det fleste landene er 00 prefikset foran landnummeret
som etterledd i ord som
utenlandsprefiks
Artikkelside
van-
prefiks
Opphav
norrønt
van-
, av
vanr
‘som mangler’
;
beslektet
med
vante
(
2
II)
Betydning og bruk
prefiks
(1)
som viser at noe mangler eller er dårlig
;
i ord som
vanmakt
,
vanskapt
og
vantrives
Artikkelside
heksa-
prefiks
Opphav
av
gresk
heks
‘seks’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
som viser at det er seks av noe
;
i ord som
heksaeder
og
heksameter
Artikkelside
ergo-
prefiks
Opphav
av
gresk
ergon
‘arbeid’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
i importord som omhandler muskelarbeid
;
i ord som
ergometer
,
ergonomi
og
ergoterapi
Artikkelside
audio-
prefiks
Opphav
av
latin
audire
‘høre’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
i ord som gjelder hørsel og lyd
;
i ord som
audiologi
,
audiometer
og
audiovisuell
Artikkelside
anemo-
prefiks
Opphav
av
gresk
anemos
‘vind’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt i tilnytning til vind
;
i ord som
anemofili
og
anemometer
Artikkelside
pre-
prefiks
Opphav
av
latin
prae
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt for å betegne noe som er foran, framfor
eller
forut (for) noe annet
;
i ord som
predikere
,
prefiks
og
prenatal
Artikkelside
post-
prefiks
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt for å betegne noe som skjer etter noe annet
;
i ord som
postdatere
,
posthum
og
postludium
Artikkelside
ste-
prefiks
Opphav
norrønt
stjúp-, stýp-
;
omdannet av dansk
sted
Betydning og bruk
prefiks
(1)
i slektskapsord som betegner relasjonen mellom barn og den nye partneren til en forelder eller mellom barn som har én felles forelder
;
i ord som
stebror
,
stedatter
,
stefar
og
stemor
Artikkelside
zoo-
prefiks
Uttale
so-
Opphav
av
gresk
zoon
‘levende vesen, dyr’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
i ord som gjelder dyr
;
i ord som
zoofobi
,
zoofysiologi
og
zoologisk
Artikkelside
Nynorskordboka
157
oppslagsord
prefiks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
praefigere
‘feste framfor’
Tyding og bruk
førestaving
;
førefeste
;
jamfør
affiks
,
infiks
og
suffiks
Døme
prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
del av kode eller liknande som blir sett framfor resten
Døme
i dei fleste landa er 00 prefikset framfor landnummeret
som etterledd i ord som
utanlandsprefiks
Artikkelside
styk-
prefiks
Opphav
norrønt
stjúp
(
stjúk-, stýk-
)
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i slektskapsord som uttrykkjer relasjonen mellom barn og den nye partnaren til ein forelder eller mellom barn som har éin felles forelder
;
ste-
;
i ord som
stykbarn
,
stykdotter
og
stykfar
Artikkelside
u-
2
II
prefiks
Opphav
norrønt
ú-
eller
ó-
,
jamfør
engelsk
og
tysk
un-
;
samanheng
med
latin
in-
og
gresk
a
(
n
)
-
Tyding og bruk
prefiks
(1)
som viser at heile ordet har nektande
eller
motsett
tyding
;
i ord som
ufarleg
,
umogleg
og
uhell
prefiks
(1)
i ord for noko dårleg
;
i ord som
ugjerning
og
uvêr
prefiks
(1)
med
forsterkande
tyding
;
i ord som
ustyggjeleg
og
utal
Artikkelside
aud-
i samansetning
Opphav
norrønt
auð-
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i ord som fortel at noko er lett
;
i ord som
audkjend
og
audsynt
Artikkelside
van-
prefiks
Opphav
norrønt
van-
, av
vanr
‘som manglar’
;
samanheng
med
vante
(
2
II)
Tyding og bruk
prefiks
(1)
brukt for å vise at noko manglar eller er dårleg
;
i ord som
vanry
,
vanstelt
og
vantrivast
Artikkelside
pre-
prefiks
Opphav
av
latin
prae
Tyding og bruk
prefiks
(1)
brukt for å nemne noko som er framfor eller føreåt noko anna
;
i ord som
predisponere
,
prefiks
og
prefabrikkere
Artikkelside
post-
prefiks
Tyding og bruk
prefiks
(1)
brukt i nemning for noko som skjer etter noko anna
;
i ord som
postdatere
,
posthum
og
postludium
Artikkelside
ste-
prefiks
Opphav
norrønt
stjúp-, stýp-
,
jamfør
styk-
;
omdannet av dansk
sted
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i slektskapsord som uttrykkjer relasjonen mellom barn og den nye partnaren til ein forelder eller mellom barn som har éin felles forelder
;
i ord som
stebarn
,
stebror
,
stedotter
og
stefar
Artikkelside
zoo-
prefiks
Uttale
so-
Opphav
av
gresk
zoon
‘levande skapnad, dyr’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i ord som gjeld dyr
;
i ord som
zoofobi
,
zoologi
og
zoofysiologi
Artikkelside
xylo-
prefiks
Uttale
sylo-
Opphav
av
gresk
xylon
‘ved, tre’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i ord som gjeld tre eller treverk
;
i ord som
xylofon
og
xylograf
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100