Avansert søk

311 treff

Bokmålsordboka 154 oppslagsord

prefiks

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin praefigere ‘feste foran’

Betydning og bruk

  1. forstavelse;
    jamfør affiks, infiks og suffiks
    Eksempel
    • ‘be-’, ‘for-’, ‘pre-’ er prefikser
  2. del av kode eller lignende som settes foran resten
    Eksempel
    • i det fleste landene er 00 prefikset foran landnummeret

van-

prefiks

Opphav

norrønt van-, av vanr ‘som mangler’; beslektet med vante (2

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at noe mangler eller er dårlig;
i ord som vanmakt, vanskapt og vantrives

heksa-

prefiks

Opphav

av gresk heks ‘seks’

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at det er seks av noe;
i ord som heksaeder og heksameter

ergo-

prefiks

Opphav

av gresk ergon ‘arbeid’

Betydning og bruk

prefiks (1) i importord som omhandler muskelarbeid;

audio-

prefiks

Opphav

av latin audire ‘høre’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder hørsel og lyd;

anemo-

prefiks

Opphav

av gresk anemos ‘vind’

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i tilnytning til vind;
i ord som anemofili og anemometer

pre-

prefiks

Opphav

av latin prae

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt for å betegne noe som er foran, framfor eller forut (for) noe annet;
i ord som predikere, prefiks og prenatal

post-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt for å betegne noe som skjer etter noe annet;

ste-

prefiks

Opphav

norrønt stjúp-, stýp-; omdannet av dansk sted

Betydning og bruk

prefiks (1) i slektskapsord som betegner relasjonen mellom barn og den nye partneren til en forelder eller mellom barn som har én felles forelder;

zoo-

prefiks

Uttale

so-

Opphav

av gresk zoon ‘levende vesen, dyr’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder dyr;

Nynorskordboka 157 oppslagsord

prefiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin praefigere ‘feste framfor’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
  2. del av kode eller liknande som blir sett framfor resten
    Døme
    • i dei fleste landa er 00 prefikset framfor landnummeret

styk-

prefiks

Opphav

norrønt stjúp (stjúk-, stýk-)

Tyding og bruk

prefiks (1) i slektskapsord som uttrykkjer relasjonen mellom barn og den nye partnaren til ein forelder eller mellom barn som har éin felles forelder;

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; samanheng med latin in- og gresk a(n)-

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at heile ordet har nektande eller motsett tyding;
    i ord som ufarleg, umogleg og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noko dårleg;
    i ord som ugjerning og uvêr
  3. prefiks (1) med forsterkande tyding;
    i ord som ustyggjeleg og utal

aud-

i samansetning

Opphav

norrønt auð-

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som fortel at noko er lett;
i ord som audkjend og audsynt

van-

prefiks

Opphav

norrønt van-, av vanr ‘som manglar’; samanheng med vante (2

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt for å vise at noko manglar eller er dårleg;
i ord som vanry, vanstelt og vantrivast

pre-

prefiks

Opphav

av latin prae

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt for å nemne noko som er framfor eller føreåt noko anna;

post-

prefiks

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i nemning for noko som skjer etter noko anna;

ste-

prefiks

Opphav

norrønt stjúp-, stýp-, jamfør styk-; omdannet av dansk sted

Tyding og bruk

prefiks (1) i slektskapsord som uttrykkjer relasjonen mellom barn og den nye partnaren til ein forelder eller mellom barn som har éin felles forelder;

zoo-

prefiks

Uttale

so-

Opphav

av gresk zoon ‘levande skapnad, dyr’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld dyr;

xylo-

prefiks

Uttale

sylo-

Opphav

av gresk xylon ‘ved, tre’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld tre eller treverk;
i ord som xylofon og xylograf