Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
158 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
Artikkelside

mynte 2

verb

Opphav

av mynt

Betydning og bruk

lage mynter
Eksempel
  • mynte ut kobber til femører

Faste uttrykk

  • mynte om
    prege om (mynter)
  • være myntet på
    være beregnet på;
    være bestemt for
    • jeg skjønte at de ordene var myntet på meg
Artikkelside

kurant 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin currere ‘løpe’

Betydning og bruk

  1. som er gjeldende betalingsmiddel
    Eksempel
    • kurant mynt
  2. gjengs, enkel
    Eksempel
    • ordet er helt kurant;
    • dette er en helt kurant løsning for alle
Artikkelside

toskilling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mynt verdt to skilling (2, 1)
Eksempel
  • en toskilling i sølv

Faste uttrykk

  • som en nyslått toskilling
    som er skinnende, ren og blank
    • han var nyvasket og striglet og skinnende som en nyslått toskilling
Artikkelside

toøring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mynt som er verdt to øre (2, 1);
Artikkelside

toøre

substantiv hankjønn

Opphav

av øre (1

Betydning og bruk

om eldre forhold: mynt som er verdt to øre (2, 1);
Artikkelside

kaste mynt og krone

Betydning og bruk

avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp;
Se: krone, mynt
Artikkelside

tjuekroner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt verdt 20 kroner;
Artikkelside

tjuekroning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt verdt 20 kroner;
Artikkelside

tjuekronemynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt verdt 20 kroner;
Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
Artikkelside

mynte 2

mynta

verb

Opphav

av mynt

Tyding og bruk

lage myntar
Døme
  • mynte ut kopar til femøringar

Faste uttrykk

  • mynte om
    prege om (myntar)
  • vere mynta på
    sikte til;
    vere bestemd for
    • eg skjøna at dei orda var mynta på meg
Artikkelside

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit;
    • det er tydeleg at situasjonen pregar dei;
    • krigen har prega nyheitsbiletet lenge
  2. Døme
    • prege mynt
Artikkelside

pengestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

sølvmynt, sylvmynt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mynt (1) av sølv;
    Døme
    • ein gammal, romersk sølvmynt
  2. sølvfarga mynt
Artikkelside

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

papirpeng, papirpenge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

til skilnad frå mynt (1)
Artikkelside

myntapparat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mynt

Tyding og bruk

apparat (1), til dømes telefon, der ein må leggje på myntar for å kunne bruke det
Døme
  • telefonkiosken hadde myntapparat
Artikkelside

gullmynt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynt (1) av gull
Artikkelside

toøring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd to øre (2, 1);
Artikkelside