Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
43 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

gryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grýta

Betydning og bruk

  1. kar til å koke eller steke i
    Eksempel
    • en gryte med grøt;
    • fres løk i en gryte med smør
  2. Eksempel
    • servere en gryte
  3. avrundet søkk i terrenget
    Eksempel
    • vannet ligger i en gryte omgitt av åser

Faste uttrykk

  • små gryter har også ører
    barn oppfatter også det som voksne snakker om
Artikkelside

trykk-koker, trykkoker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gryte med tett lokk der maten blir raskt kokt under høyt trykk
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

hank

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hǫnk, hanki

Betydning og bruk

  1. håndtak på gryte, kopp og lignende
    Eksempel
    • slå hanken av mugga;
    • en kopp uten hank
  2. ring, kvist eller lignende til å træ noe inn på

Faste uttrykk

  • ta hånd i hanke med
    gripe regulerende inn i noe;
    ta affære
    • de forsøker å ta hånd i hanke med livene sine
Artikkelside

kakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Kachel; fra gresk kakkabos ‘gryte, kar’

Betydning og bruk

liten plate av brent leire eller fajanse med glasur på den ene siden
Artikkelside

putre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. koke lett;
    Eksempel
    • kjelen med suppe putret på ovnen
    • brukt som adjektiv:
      • en putrende gryte
  2. gi fra seg små lyder;
    tøffe
    Eksempel
    • motoren putret og gikk
    • brukt som adjektiv:
      • lyden av putrende mopeder
Artikkelside

julegryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gryte som brukes til innsamling av penger og gaver til fattige til jul
Eksempel
  • Frelsesarmeens julegryte på torget
Artikkelside

jerngryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gryte (1) av jern
Artikkelside

kokekar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kar (2, 1) til å koke noe i;
kjele, gryte
Artikkelside

heksegryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i folketro: gryte (1) brukt av heks (1) til å koke tryllemidler i
  2. i overført betydning: sted preget av hektisk uro eller forvirring
    Eksempel
    • OL-byen var en sydende heksegryte
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

gryte 2

gryta

verb

Opphav

norrønt grýta ‘kaste stein’; av grjot

Tyding og bruk

Døme
  • gryte stein;
  • gryte i hop noko
Artikkelside

gryte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grýta; samanheng med grjot

Tyding og bruk

  1. kar til å koke eller steikje i
    Døme
    • ei gryte med kjøtsuppe;
    • dei sette gryta over open eld
  2. Døme
    • restematen blir nytta i ei gryte
  3. avrunda søkk i terrenget
    Døme
    • byen ligg i ei gryte mellom fjella

Faste uttrykk

  • små gryter har òg øyre
    også små barn oppfattar det vaksne taler om
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

jerngryte, jarngryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

heksegryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: gryte (1, 1) brukt av heks (1) til å koke tryllemiddel i
  2. i overført tyding: stad med vill uro eller forvirring
    Døme
    • stadion var ei sydande heksegryte under kampen
Artikkelside

hodde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hadda

Tyding og bruk

Døme
  • hodde på ei gryte
Artikkelside

dalgryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dal som har form som ei gryte
Artikkelside

kjøtgryte, kjøttgryte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. gryte til å koke kjøt (2) i
  2. gryterett som inneheld kjøt

Faste uttrykk

  • tilbake/heim til kjøtgrytene
    tilbake til heimen
    • dei lengta tilbake til kjøtgrytene;
    • vi ruslar heim til kjøtgrytene
Artikkelside

grjot

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjót; samanheng med gryte (1 og graut

Tyding og bruk

  1. (slag av) stein
    Døme
    • det er godt grjot i kverna
  2. Døme
    • det er godt grjot i han
Artikkelside

graut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grautr; samanheng med grjot og gryte (1

Tyding og bruk

  1. matrett av mjøl eller gryn eller frukt kokt i mjølk eller vatn
    Døme
    • koke graut;
    • ete graut til kvelds
  2. tjukk, blaut masse
    Døme
    • vegane var reine grauten etter snøfallet

Faste uttrykk

  • gå rundt grauten
    ikkje gå rett på sak
    • dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
Side 1 av 3