Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
313 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

hjertens

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv bestemt form entall av hjerte

Betydning og bruk

Eksempel
  • si sin hjertens mening;
  • synge av hjertens lyst;
  • juble av hjertens lyst
  • brukt som adverb
    • det skal jeg så hjertens gjerne gjøre;
    • være så hjertens glad;
    • hun er så hjertens god;
    • være hjertens enig
Artikkelside

gjette

verb

Opphav

av eldre dansk gæde; samme opprinnelse som norrønt geta

Betydning og bruk

tenke seg til;
anta, tippe
Eksempel
  • gjette gåter;
  • gjett hvem jeg traff i dag!
  • du gjetter det aldri;
  • jeg gjettet meg til det;
  • gjette riktig;
  • gjett om jeg ble glad!
Artikkelside

hestegal

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om person: glad i hester
    Eksempel
    • hestegale jenter
  2. om hoppe: hingstegal, brunstig
Artikkelside

musikkinteressert

adjektiv

Betydning og bruk

glad i å høre på musikk eller spille selv
Artikkelside

feststemning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

høytidsfull, oppløftet eller glad stemning som er typisk for en fest
Eksempel
  • gjestene var kommet i feststemning
Artikkelside

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!
Artikkelside

festglad

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er glad i å feste (3
    Eksempel
    • utestedet tjener på festglad russ
Artikkelside

henrykt

adjektiv

Betydning og bruk

svært glad og opprømt;
Eksempel
  • utlendingene var henrykt over turen;
  • publikum var henrykt;
  • en henrykt latter
Artikkelside

oppløfte

verb

Betydning og bruk

  1. heve noe opp i lufta
  2. heve stemmen
    Eksempel
    • jeg våget ikke å oppløfte min egen stemme
  3. heve stemningen, gjøre glad
    • brukt som adjektiv:
      • føle seg oppløftet;
      • en oppløftende preken;
      • et oppløftende resultat
Artikkelside

gla

verb

Opphav

beslektet med glatt, jamfør glad (1; opprinnelig med betydning ‘gli’

Betydning og bruk

om sola eller månen: gå ned;
om sola: kaste et rødlig skinn idet den går ned
Artikkelside

Nynorskordboka 161 oppslagsord

danseløve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person som er glad i eller god til å danse (1)
Døme
  • vere ei skikkeleg danseløve
Artikkelside

dyreven, dyrevenn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er glad i dyr (1, 1)
Døme
  • han er ein sann dyreven
Artikkelside

forlevande

adjektiv

Opphav

jamfør leve (2

Tyding og bruk

  2. brukt som adverb: svært, overlag (2
    Døme
    • forlevande glad
Artikkelside

fargeglad

adjektiv

Tyding og bruk

  1. glad i friske fargar
    Døme
    • fargeglade huseigarar
  2. som har friske fargar
    Døme
    • fargeglade kostyme
Artikkelside

danseglad

adjektiv

Tyding og bruk

som er glad i å danse (1)
Døme
  • ei danseglad festløve;
  • ha danseglade gjester
Artikkelside

fornøyelse

substantiv hankjønn

Opphav

av bokmål fornøye

Tyding og bruk

noko ein blir glad og munter av;
Døme
  • ein blanda fornøyelse;
  • god fornøyelse!
  • ha fornøyelsen av noko;
  • ein dyr fornøyelse;
  • med fornøyelse!
  • det er ein fornøyelse å sjå på
Artikkelside

kvinnekjær

adjektiv

Tyding og bruk

glad i kvinner
Døme
  • ein kvinnekjær mann
Artikkelside

kåt

adjektiv

Opphav

norrønt kátr

Tyding og bruk

  1. lystig og glad til sinns;
    yr, vilter
    Døme
    • vere glad og kåt;
    • kåte kalvar
  2. seksuelt lysten
    Døme
    • vere jentegalen og kåt
Artikkelside

snakkesalig

adjektiv

Tyding og bruk

som er (svært) glad i å snakke;
Artikkelside

juble

jubla

verb

Opphav

gjennom tysk jubeln, av jubilieren og mellomalderlatin jubilare, frå latin jubilum ‘rop, huiing frå gjetarane’; jamfør jubel

Tyding og bruk

rope og syngje av glede
Døme
  • juble over sigeren;
  • juble av glede
  • brukt som adjektiv
    • eit jublande rop
  • brukt som adverb
    • vere jublande glad
Artikkelside