Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!
Artikkelside

røver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som røver fra en annen;
  2. Eksempel
    • din lille røver!

Faste uttrykk

  • falle blant røvere
    komme i dårlig selskap;
    havne blant folk som utnytter en
  • halvstudert røver
    person som ikke har grundig utdanning i faget sitt
  • politi og røver
    • barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
      • barna lekte politi og røver
    • ordensmakt og lovbryter
      • etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver
Artikkelside

enarmet, enarma

adjektiv

Betydning og bruk

som har én arm
Eksempel
  • en enarmet vekt;
  • en enarmet mann

Faste uttrykk

Artikkelside

bandittvirksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

virksomhet som ikke tar hensyn til lover og regler; jamfør banditt
Eksempel
  • være tiltalt for bandittvirksomhet og organisert kriminalitet
Artikkelside

gangster

substantiv hankjønn

Uttale

ganˊgster eller  gænˊgster

Opphav

av engelsk gang ‘bande’

Betydning og bruk

medlem av en forbryterbande;
forbryter, banditt
Eksempel
  • en beryktet gangster
Artikkelside

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Betydning og bruk

Artikkelside

kjeltring

substantiv hankjønn

Opphav

av frisisk keltring ‘landstryker’, av keltern ‘skjelle’

Betydning og bruk

banditt, skurk;
sviker;
bedrager
Eksempel
  • jeg vil ikke gjøre meg til kjeltring for så lite
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk , opphavleg bandito ‘forvist, bannlyst’; samanheng med bann

Tyding og bruk

  1. person som handlar mot lover (1, normer eller reglar, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Døme
    • mordarar og bandittar
  2. i overført tyding: person som ter seg ureieleg eller trugar til seg gode
    Døme
    • din banditt!
Artikkelside

røvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som røvar frå andre;
  2. Døme
    • din vesle røvar!

Faste uttrykk

  • falle blant røvarar
    kome i dårleg selskap;
    hamne mellom folk som utnyttar ein
  • halvstudert røvar
    person som ikkje har grundig utdanning i faget sitt
  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
Artikkelside

einarma

adjektiv

Tyding og bruk

som har éin arm
Døme
  • ei einarma vektstong;
  • ein einarma mann

Faste uttrykk

Artikkelside

bandittverksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verksemd som ikkje tek omsyn til normer og reglar; jamfør banditt
Døme
  • desse bandane driv rein plyndring og bandittverksemd
Artikkelside

gangster

substantiv hankjønn

Uttale

ganˊgster eller  gænˊgster

Opphav

av engelsk gang ‘bande’

Tyding og bruk

medlem av forbrytarbande;
Døme
  • tøffingar og gangsterar på film
Artikkelside

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk eller latin , av verb på -are, -ere, -ire

Tyding og bruk

Artikkelside

kjeltring

substantiv hankjønn

Opphav

av frisisk keltring ‘landstrykar’, av keltern ‘skjelle’

Tyding og bruk

banditt, skurk;
svikar;
bedragar
Døme
  • gjere seg til kjeltring
Artikkelside