Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 354 oppslagsord

arbeide

verb

Opphav

av lavtysk arbeiden

Betydning og bruk

utføre arbeid (1)
Eksempel
- arbeide fra morgen til kveld;
- arbeide ute på åkeren;
- arbeide overtid;
- arbeide inn to fridager;
- arbeide aktivt for noe;
- arbeide på en bok;
- arbeide videre med noe;
- arbeide seg opp fra små kår;
- arbeide på spreng;
- hun har arbeidet som journalist
være ansatt
Eksempel
- arbeide i skoleverket
fungere (2), virke (2, 2)
Eksempel
- hjertet arbeider jevnt;
- motoren arbeider lett

Artikkelside

keivelig

adjektiv

Betydning og bruk

forkjært, klossete

brukt som adverb:
- arbeide hjelpeløst og keivelig

Artikkelside

idig

adjektiv

Opphav

av id (

Betydning og bruk

flittig (1), strevsom (2)

Eksempel

være idig til å arbeide

Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

som ikke medfører fare eller risiko;
ufarlig, trygg
Eksempel
- isen er sikker;
- bygge bedre og sikrere veier;
- her er det sikkert for flom;
- ha en sikker stilling
- - brannsikker
  - frostsikker
  - skuddsikker
  - trafikksikker
til å stole på;
pålitelig
Eksempel
- det er viktig å få rask og sikker hjelp;
- et sikkert middel mot forkjølelse;
- sikre tegn og varsler;
- trekke sikre slutninger;
- det skal være sikkert og visst
brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
Eksempel
- hun er sikkert kommet
som ikke er i tvil;
urokkelig, overbevist
Eksempel
- ha en sikker tro på noe;
- de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
- vær du sikker!
som ikke er ustø eller vaklende;
stø
Eksempel
- være sikker på hånden
- brukt som adverb:
  skyte sikkert;
  arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
sikre papirer
verdipapirer med liten risiko
være på den sikre siden
ha gardert seg
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett

Artikkelside

ha tungt for det

Betydning og bruk

være sen til å lære eller arbeide;

Se: tung

Eksempel

gutten har tungt for det

Artikkelside

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; beslektet med tur (

Betydning og bruk

fast rekkefølge, regelmessig veksling, for eksempel i arbeidstid eller plikter

Eksempel

arbeide turnus

Artikkelside

tungvint, tungvinn

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Betydning og bruk

tung å bruke eller arbeide med;

arbeidskrevende, upraktisk, omstendelig, gammeldags

Eksempel

tungvint gårdsdrift;
en tungvint ordning;
det er tungvint å komme seg dit med buss;
stedet ligger tungvint til

Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

som har forholdsvis høy vekt;
preget av høy vekt;
motsatt lett (1)
Eksempel
- være tung som bly;
- bære tungt;
- det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
- tungt artilleri;
- han er tyngre enn henne;
- den tyngste børen veide 90 kilo
- - baktung
  - framtung
stor, massiv (2;
sterk
Eksempel
- tunge fjell;
- tungt bevæpnet
dyp, sterk, fast
Eksempel
- tung rus
- brukt som adverb
  sove tungt
tyngende, trykkende
Eksempel
- et tungt og knugende landskap;
- tung luft;
- tungt ansvar;
- ansvaret hviler tungt på de foresatte;
- kritikken falt henne tungt for brystet
dorsk, død, sliten
Eksempel
- vere tung i kroppen;
- han var så tung i hodet
hard, vanskelig;
treg, sen
Eksempel
- du er visst litt tung i oppfattelsen;
- tung kost;
- tungt fordøyelig kost;
- tungt arbeid;
- tunge tak;
- båten er tung å ro
som fører mye strev med seg;
slitsom, stri
Eksempel
- tungt arbeid;
- tunge tak;
- en tung bakke;
- en tung sorg;
- tunge skjebner
- brukt som adverb.
  slite tungt
som er preget av alvor (3);
trist, smertelig
Eksempel
- et tungt blikk;
- en tung skjebne;
- ta det ikke så tungt!
- streve med tunge tanker
- - sorgtung

Faste uttrykk

falle tungt for brystet
være vanskelig å akseptere
denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
ha tungt for det
være sen til å lære eller arbeide
gutten har tungt for det
med tungt hjerte
motvillig
tung for brystet
tungpustet
føle seg tung for brystet
tung i sessen
uten tiltakslyst;
sen i vendingen;
treg
tung olje
seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølger
båten stampet i tung sjø
tung stavelse
stavelse med sterkt trykk
tung å be
treg til å få til å gjøre noe
hun var ikke tung å be
tunge skyer
skyer som inneholder mye fuktighet
tungt narkotikum
kraftig narkotisk stoff
tungt språk
omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
tungt stoff
- vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
- kraftig narkotikum

Artikkelside

slite

verb

Opphav

norrønt slíta

Betydning og bruk

rive i stykker;
dra eller tøye noe så det går sund
Eksempel
- båten slet fortøyningene;
- oksen har slitt seg;
- han har slitt over båndet til foreldrene
rykke (1), rive (2, 5)
Eksempel
- hunden sliter i båndet;
- vinden rev og slet i huset
bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke;
forringe eller tære ved mye bruk;
jamfør slitt (2
Eksempel
- hun har slitt hull på buksa;
- malingen var slitt av;
- gulvet er slitt ned;
- han må slite på de samme klærne som storebroren hadde;
- all uroen sliter på nervene
arbeide hardt;
anstrenge seg;
streve;
jamfør sliten
Eksempel
- vi slet oss oppover bakken;
- hun har slitt og arbeidet hele livet

Faste uttrykk

slite benken
være reserve;
sitte på innbytterbenken
spilleren slet benken hele sesongen
slite med
plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
jeg har slitt mye med ryggen
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
slite skolebenken
gå på skolen

Artikkelside

slingring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av slingre

Betydning og bruk

slingrende bevegelse, særlig om et fartøys rullende sidebevegelse i bølger
Eksempel
- det var mye slingring på overfarten
vakling, ustøhet
Eksempel
- arbeide målbevisst uten slingring

Artikkelside

Nynorskordboka 434 oppslagsord

arbeide

arbeida

verb

Opphav

av lågtysk arbeiden

Tyding og bruk

utføre arbeid (1)
Døme
- arbeide frå morgon til kveld;
- arbeide ute på jordet;
- arbeide overtid;
- arbeide inn to fridagar;
- arbeide for ei sak;
- arbeide på ei bok;
- arbeide vidare med noko;
- arbeide seg opp frå små kår;
- arbeide på spreng;
- ho har arbeidd som journalist
vere tilsett
Døme
- arbeide på fabrikk
fungere (2), verke (1, 3)
Døme
- hjartet arbeider jamt;
- motoren arbeider lett
lage til;
behandle
Døme
- arbeide jorda

Artikkelside

ha tungt for

Tyding og bruk

vere sein til å lære eller arbeide;

Sjå: tung

Døme

guten har tungt for det;
ha tungt for å lære

Artikkelside

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med tur (

Tyding og bruk

fast rekkjefølgje, regelfast skifte, til dømes av plikter, tid eller stad innanfor eit arbeid

Døme

arbeide turnus

Artikkelside

tungvinn, tungvint

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Tyding og bruk

tung å bruke eller arbeide med;
arbeidskrevjande, upraktisk, omstendeleg, gammaldags
Døme
- tungvinn reiskap;
- tungvinn ordning;
- tungvinn gardsdrift;
- ikkje gjer det så tungvint
strevsam, vanskeleg
Døme
- tungvint terreng

Artikkelside

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

som har etter måten høg vekt;
motsett lett (1)
Døme
- vere tung som bly;
- ei tung bør;
- pakken er for tung å bere;
- stein er tyngre enn vatn;
- eg er den tyngste av oss;
- kor tung er du?
- tunge metall;
- eit tungt lyft;
- bere tungt;
- vere tungt lasta;
- båten ligg tungt i sjøen
- - baktung
  - framtung
stor, massiv, tjukk;
sterk
Døme
- tunge fjell heng over garden;
- tungt bevæpna;
- tungt artilleri
djup, sterk, kraftig
Døme
- tung rus
- brukt som adverb:
  sove tungt;
  puste tungt
tyngjande, trykkjande
Døme
- tung luft;
- tungt vêr;
- tunge skattar;
- tungt ansvar;
- ansvaret kviler tungt på han
dorsk, daud, sliten
Døme
- vere tung i kroppen;
- ho var så tung i hovudet
treg til å fungere;
sein, hard, vanskeleg
Døme
- rifla er tung på avtrekkjaren;
- båten er tung å ro;
- arbeidet går tungt;
- gå med tunge steg;
- tungt føre;
- banen er tung etter regnet;
- tung musikk;
- tungt fordøyeleg mat;
- vere tung i oppfatninga;
- vere tung å få til å gjere noko
som fører mykje strev med seg;
slitsam, mødesam, stri
Døme
- tungt arbeid;
- tunge tak;
- ein tung bakke;
- det er tungt å vedgå feil;
- tung lagnad;
- ei tung sorg;
- fem tunge krigsår
- brukt som adverb:
  slite tungt
som er prega av alvor (3);
dyster, sorgsam, sturen, trist
Døme
- han er tung å vere saman med;
- tung til sinns;
- tung i hugen;
- eit tungt lynne;
- gå med tunge tankar;
- ha tunge stunder;
- ikkje ta det så tungt!
- sjå tungt på nokon;
- ei tung tidend
- - hugtung
  - sorgtung

Faste uttrykk

falle tungt for brystet
vere vanskeleg å akseptere
ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det;
ha tungt for å lære
med tungt hjarte
motviljug
gjere noko med tungt hjarte
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung for brystet
tungpusta
han kjende seg så tung for brystet
tung i sessen
utan tiltakslyst;
sein i vendinga;
treg
tung olje
olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tung staving
staving med sterkt trykk
tung å be
treg å få til å gjere noko
han er så tung å be
tunge skyer
skyer som inneheld mykje fukt
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt språk
omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
tungt stoff
- innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
- sterkt narkotikum

Artikkelside

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av sikt (

Tyding og bruk

syn (2), synsvidd
det å sikte (2, 1)
Døme
- ta sikte med børsa
innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
Døme
- stille inn siktet
- - dioptersikte
  - kikertsikte

Faste uttrykk

i sikte
- innanfor synsvidd
  med fjelltoppen i sikte
- med forventing om at noko vil hende;
  i vente
  dei har regjeringsmakt i sikte;
  onsdag er det meir nedbør i sikte
med sikte på
med eit visst mål for auge
arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
ta sikte på
- rette auga mot
- ha som mål;
  stile mot
  tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø

Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk, av sehen ‘sjå’

Tyding og bruk

det å sjå;
utsyn (1)
Døme
- det var skodde og dårleg sikt
framvising av ein veksel (1)
Døme
- vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
betalingsfrist for ein veksel

Faste uttrykk

på kort sikt
i den næraste framtida
arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
på lang sikt
med tanke på ei fjernare framtid
planleggje noko på lang sikt
på sikt
etter kvart som tida går;
i framtida
på sikt er planen å byggje ny symjehall

Artikkelside

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

rive i stykke;
dra eller tøye noko så det går sund
Døme
- båten sleit fortøyingane;
- hunden har slite seg frå bandet;
- ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
rykkje (1, 1), rive (3, 5)
Døme
- hunden slit i bandet;
- vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
skjemme eller tære med mykje bruk;
jamfør sliten (2)
Døme
- ho har slite ut fleire eksemplar av boka;
- målinga på huset var sliten av;
- golvet er slite ned;
- eg får slite på den same frakken eit år til;
- all uroa slit på nervane
arbeide hardt;
anstrengje seg;
streve (1);
jamfør sliten (1)
Døme
- vi sleit oss opp den bratte bakken;
- han har slite og arbeidd heile livet

Faste uttrykk

slite benken
vere reserve;
sitje på innbytarbenken
spelaren har slite benken heile sesongen
slite med
plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
eg sleit med kneskaden heile hausten
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
far min sleit seg ut på gardsarbeid
slite skulebenken
gå på skulen

Artikkelside

slepe 2

slepa

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sleip (

Tyding og bruk

hale etter seg;
dra (2), drasse (1)
Døme
- slepe ein tømmerstokk;
- eg slepte med meg alle handleposane heim;
- han sleper eine foten etter seg;
- dei måtte slepe ungane i seng
taue
Døme
- slepe ein bil
arbeide hardt;
slite (2, 4), streve
Døme
- slepe og slite heile livet
røre seg langsamt;
kreke
Døme
- ho slepte seg opp trappene;
- timane slepte seg av stad

Artikkelside

sleive

sleiva

verb

Opphav

kanskje samanheng med sleip (

Tyding og bruk

røre seg klossete, uvyrdent eller ukontrollert
Døme
- ho gjekk og sleiva i altfor store sko;
- han sleiva ballen ut over sidelinja
arbeide eller tale uvyrdent;
slarve
Døme
- sleive i veg

Faste uttrykk

sleive bort i/borti noko
tilfeldig kome borti noko
han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil;
spelaren sleivar borti ballen
sleive og gå
drive på utan styring;
gå sin skeive gang

Artikkelside

Resultat per side: