Avansert søk

788 treff

Bokmålsordboka 354 oppslagsord

arbeide

verb

Opphav

av lavtysk arbeiden

Betydning og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Eksempel
    • arbeide fra morgen til kveld;
    • arbeide ute på åkeren;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridager;
    • arbeide aktivt for noe;
    • arbeide på en bok;
    • arbeide videre med noe;
    • arbeide seg opp fra små kår;
    • arbeide på spreng;
    • hun har arbeidet som journalist
  2. være ansatt
    Eksempel
    • arbeide i skoleverket
  3. Eksempel
    • hjertet arbeider jevnt;
    • motoren arbeider lett

keivelig

adjektiv

Betydning og bruk

  • brukt som adverb:
    • arbeide hjelpeløst og keivelig

idig

adjektiv

Opphav

av id (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • være idig til å arbeide

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett

ha tungt for det

Betydning og bruk

være sen til å lære eller arbeide;
Se: tung
Eksempel
  • gutten har tungt for det

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; beslektet med tur (1

Betydning og bruk

fast rekkefølge, regelmessig veksling, for eksempel i arbeidstid eller plikter
Eksempel
  • arbeide turnus

tungvint, tungvinn

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Betydning og bruk

tung å bruke eller arbeide med;
arbeidskrevende, upraktisk, omstendelig, gammeldags
Eksempel
  • tungvint gårdsdrift;
  • en tungvint ordning;
  • det er tungvint å komme seg dit med buss;
  • stedet ligger tungvint til

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis høy vekt;
    preget av høy vekt;
    motsatt lett (1)
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri;
    • han er tyngre enn henne;
    • den tyngste børen veide 90 kilo
  2. Eksempel
    • tunge fjell;
    • tungt bevæpnet
  3. dyp, sterk, fast
    Eksempel
    • tung rus
    • brukt som adverb
      • sove tungt
  4. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  5. dorsk, død, sliten
    Eksempel
    • vere tung i kroppen;
    • han var så tung i hodet
  6. hard, vanskelig;
    treg, sen
    Eksempel
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig kost;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro
  7. som fører mye strev med seg;
    slitsom, stri
    Eksempel
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • en tung bakke;
    • en tung sorg;
    • tunge skjebner
    • brukt som adverb.
      • slite tungt
  8. som er preget av alvor (3);
    Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!
    • streve med tunge tanker

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tungt for brystet
  • ha tungt for det
    være sen til å lære eller arbeide
    • gutten har tungt for det
  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung for brystet
    tungpustet
    • føle seg tung for brystet
  • tung i sessen
    uten tiltakslyst;
    sen i vendingen;
    treg
  • tung olje
    seigtflytende olje med høyt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølger
    • båten stampet i tung sjø
  • tung stavelse
    stavelse med sterkt trykk
  • tung å be
    treg til å få til å gjøre noe
    • hun var ikke tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendelig, innfløkt og lite muntlig språk
  • tungt stoff
    • vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    • kraftig narkotikum

slite

verb

Opphav

norrønt slíta

Betydning og bruk

  1. rive i stykker;
    dra eller tøye noe så det går sund
    Eksempel
    • båten slet fortøyningene;
    • oksen har slitt seg;
    • han har slitt over båndet til foreldrene
  2. Eksempel
    • hunden sliter i båndet;
    • vinden rev og slet i huset
  3. bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke;
    forringe eller tære ved mye bruk;
    jamfør slitt (2
    Eksempel
    • hun har slitt hull på buksa;
    • malingen var slitt av;
    • gulvet er slitt ned;
    • han må slite på de samme klærne som storebroren hadde;
    • all uroen sliter på nervene
  4. arbeide hardt;
    anstrenge seg;
    jamfør sliten
    Eksempel
    • vi slet oss oppover bakken;
    • hun har slitt og arbeidet hele livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    være reserve;
    sitte på innbytterbenken
    • spilleren slet benken hele sesongen
  • slite med
    plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
    • jeg har slitt mye med ryggen
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
    • de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
  • slite skolebenken
    gå på skolen

slingring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av slingre

Betydning og bruk

  1. slingrende bevegelse, særlig om et fartøys rullende sidebevegelse i bølger
    Eksempel
    • det var mye slingring på overfarten
  2. vakling, ustøhet
    Eksempel
    • arbeide målbevisst uten slingring

Nynorskordboka 434 oppslagsord

arbeide

arbeida

verb

Opphav

av lågtysk arbeiden

Tyding og bruk

  1. utføre arbeid (1)
    Døme
    • arbeide frå morgon til kveld;
    • arbeide ute på jordet;
    • arbeide overtid;
    • arbeide inn to fridagar;
    • arbeide for ei sak;
    • arbeide på ei bok;
    • arbeide vidare med noko;
    • arbeide seg opp frå små kår;
    • arbeide på spreng;
    • ho har arbeidd som journalist
  2. vere tilsett
    Døme
    • arbeide på fabrikk
  3. Døme
    • hjartet arbeider jamt;
    • motoren arbeider lett
  4. lage til;
    behandle
    Døme
    • arbeide jorda

ha tungt for

Tyding og bruk

vere sein til å lære eller arbeide;
Sjå: tung
Døme
  • guten har tungt for det;
  • ha tungt for å lære

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med tur (1

Tyding og bruk

fast rekkjefølgje, regelfast skifte, til dømes av plikter, tid eller stad innanfor eit arbeid
Døme
  • arbeide turnus

tungvinn, tungvint

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vinna ‘arbeide’

Tyding og bruk

  1. tung å bruke eller arbeide med;
    arbeidskrevjande, upraktisk, omstendeleg, gammaldags
    Døme
    • tungvinn reiskap;
    • tungvinn ordning;
    • tungvinn gardsdrift;
    • ikkje gjer det så tungvint
  2. Døme
    • tungvint terreng

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    • sterkt narkotikum

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta sikte med børsa
  2. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Døme
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innanfor synsvidd
      • med fjelltoppen i sikte
    • med forventing om at noko vil hende;
      i vente
      • dei har regjeringsmakt i sikte;
      • onsdag er det meir nedbør i sikte
  • med sikte på
    med eit visst mål for auge
    • arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
  • ta sikte på
    • rette auga mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø

sikt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk, av sehen ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. det å sjå;
    Døme
    • det var skodde og dårleg sikt
  2. framvising av ein veksel (1)
    Døme
    • vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
  3. betalingsfrist for ein veksel

Faste uttrykk

  • på kort sikt
    i den næraste framtida
    • arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
  • på lang sikt
    med tanke på ei fjernare framtid
    • planleggje noko på lang sikt
  • på sikt
    etter kvart som tida går;
    i framtida
    • på sikt er planen å byggje ny symjehall

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. rive i stykke;
    dra eller tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • hunden har slite seg frå bandet;
    • ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
  2. Døme
    • hunden slit i bandet;
    • vinden reiv og sleit i huset
  3. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme eller tære med mykje bruk;
    jamfør sliten (2)
    Døme
    • ho har slite ut fleire eksemplar av boka;
    • målinga på huset var sliten av;
    • golvet er slite ned;
    • eg får slite på den same frakken eit år til;
    • all uroa slit på nervane
  4. arbeide hardt;
    anstrengje seg;
    jamfør sliten (1)
    Døme
    • vi sleit oss opp den bratte bakken;
    • han har slite og arbeidd heile livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    vere reserve;
    sitje på innbytarbenken
    • spelaren har slite benken heile sesongen
  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
    • eg sleit med kneskaden heile hausten
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
    • far min sleit seg ut på gardsarbeid
  • slite skulebenken
    gå på skulen

slepe 2

slepa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. hale etter seg;
    Døme
    • slepe ein tømmerstokk;
    • eg slepte med meg alle handleposane heim;
    • han sleper eine foten etter seg;
    • dei måtte slepe ungane i seng
  2. Døme
    • slepe ein bil
  3. arbeide hardt;
    Døme
    • slepe og slite heile livet
  4. røre seg langsamt;
    Døme
    • ho slepte seg opp trappene;
    • timane slepte seg av stad

sleive

sleiva

verb

Opphav

kanskje samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. røre seg klossete, uvyrdent eller ukontrollert
    Døme
    • ho gjekk og sleiva i altfor store sko;
    • han sleiva ballen ut over sidelinja
  2. arbeide eller tale uvyrdent;
    Døme
    • sleive i veg

Faste uttrykk

  • sleive bort i/borti noko
    tilfeldig kome borti noko
    • han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil;
    • spelaren sleivar borti ballen
  • sleive og gå
    drive på utan styring;
    gå sin skeive gang