Avansert søk

141 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

fru

substantiv ubøyelig

Opphav

samme opprinnelse som frue

Betydning og bruk

tittel (2) brukt foran navn og titler på gifte kvinner eller kvinner hvor sivilstand er ukjent;
forkortet fr.
Eksempel
  • fru Hansen

fri 4

verb

Opphav

av lavtysk vrien; beslektet med norrønt frjá ‘elske’ og fred

Betydning og bruk

  1. be noen om å gifte seg med en
    Eksempel
    • fri og få ja;
    • hun fridde til kjæresten sin
  2. prøve å gjøre seg populær hos noen
    Eksempel
    • fri til publikum;
    • politikere som frir til velgerne

beile

verb

Opphav

av dansk bejle

Betydning og bruk

  1. forsøke å få noen til å gifte seg med en;
    Eksempel
    • beile til en kvinne
  2. i overført betydning: innynde seg;
    smiske
    Eksempel
    • beile til publikum

flergifte

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør gifte (2

Betydning og bruk

det å være gift med flere på samme tid;

gifting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gifte seg
Eksempel
  • her skal det bli gifting, men først må brudgommen finnes

proforma

adjektiv

Opphav

av latin pro forma ‘for formens skyld’

Betydning og bruk

rent formelt;
uten reelt innhold;
Eksempel
  • proforma ekteskap;
  • en proforma utlysning
  • brukt som adverb:
    • gifte seg proforma

engifte

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør gifte (2

Betydning og bruk

det å være gift med bare én person;
til forskjell fra flergifte

giftegal

adjektiv

Betydning og bruk

som svært gjerne vil gifte seg

giftermål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

  1. det å gifte seg;
    Eksempel
    • det går mot giftermål til sommeren
  2. Eksempel
    • arrangerte giftermål er latente tragedier

barnerov

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å røve barn
  2. det å gifte seg eller innlate seg erotisk med noen som er mye yngre
    Eksempel
    • gå på barnerov

Nynorskordboka 80 oppslagsord

giftegalen

adjektiv

Tyding og bruk

som svært gjerne vil gifte seg

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes

horunge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forelda og nedsetjande nemning for barn født utan at foreldra var gifte
  2. brukt som bannord: dritunge (2)
    Døme
    • kom deg ut, din horunge!
  3. i sjømannsmål: tauende som heng og sleng etter at seglet er gjort fast
  4. i typografi: sluttord eller sluttlinje i eit avsnitt som kjem øvst på ei side eller spalte

fri 4, frie 2

fria

verb

Opphav

av lågtysk vrien; samanheng med norrønt frjá ‘elske’ og fred

Tyding og bruk

  1. be nokon om å gifte seg med ein
    Døme
    • guten fridde til jenta;
    • ho fridde og fekk ja
  2. prøve å gjere seg populær hos nokon
    Døme
    • fri til publikum;
    • partiet frir til ungdomen

eingifte

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør gifte (2

Tyding og bruk

det å vere gift med berre éin person;
til skilnad frå fleirgifte

giftelyst

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lyst, hug til å gifte seg

arving

substantiv hankjønn

Opphav

av arv

Tyding og bruk

person som arvar eller skal arve;
person som har arverett
Døme
  • arvingane trekte lodd om arvestykka;
  • vente ein arving;
  • gifte seg med ein rik arving;
  • vere arving til huset

koneskaut

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: skaut (1) som var merke på at ei kvinne var gift
  2. ein type hovudplagg til bunad (1), opphavleg berre nytta av gifte kvinner
    Døme
    • brodere koneskaut til bunaden

oppattgifting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gifte seg på nytt

attgifte

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gifte (2

Tyding og bruk