Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

spissfindig

adjektiv

Opphav

frå tysk av spitz ‘sløg’ og finden ‘finne’

Tyding og bruk

som legg vekt på uviktige detaljar;
Døme
  • ei eksamensoppgåve skal ikkje vere spissfindig

hårfin

adjektiv

Tyding og bruk

  1. så tynn at det liknar eit hårstrå;
    svært fin (7);
    Døme
    • teikne ein hårfin strek
  2. svært liten;
    Døme
    • ein hårfin nyanse;
    • ein hårfin balanse;
    • dei vann med hårfin margin;
    • av og til er det berre ein hårfin skilnad mellom rett og gale

hårkløyving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overdriven, spissfindig handsaming av uviktige detaljar;
jamfør ordkløyveri

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin casus ‘høve, tilfelle’

Tyding og bruk

  1. skildring av eit eller fleire einskilde sjukdomstilfelle
    Døme
    • legen har skrive ein utførleg kasuistikk
  2. i etikk og teologi: det å løyse vanskelege einskilde spørsmål ut frå allmenne moralreglar
  3. spissfindig resonnement;
    Døme
    • ho vart ikkje overbevist av kasuistikken hans

kasuistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som byggjer på kasuistikk (2)
    Døme
    • ei kasuistisk vurdering

juristeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Juristerei

Tyding og bruk

formalistisk, spissfindig lovbruk
Døme
  • dette er juristeri på sitt verste

spissfindigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spissfindig ordtolking;

subtil

adjektiv

Opphav

frå latin eigenleg ‘fint vove’

Tyding og bruk

Døme
  • subtile analysemetodar, argument

spikke 2

spikka

verb

Opphav

truleg av spike

Tyding og bruk

skjere (til) med kniv
Døme
  • spikke på ein trepinne;
  • spikke fliseròg: vere spissfindig; jamfør flisespikking

sofist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omvandrande lærar i den gamle gresktalande verda;
    representant for ei retning i gresk filosofi som la mykje vekt på språkteori og etikk
  2. spissfindig, utkropen person