Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
432 treff
Nynorskordboka
432
oppslagsord
evne
2
II
evna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha
evne
(
1
I
, 1)
til
;
vere i stand til
;
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
eg evnar ikkje meir
Artikkelside
evne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
efni
n
,
same opphav som
emne
(
1
I)
;
samanheng
med
øve
Tyding og bruk
eigenskap til å greie noko
;
kapasitet
(1)
,
kraft
(
1
I
, 9)
Døme
ha stor evne til noko
;
ha skapande evner
;
ha evna til å omstille seg
;
ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar
;
han har verken evne eller vilje til å gjere det
som etterledd i ord som
arbeidsevne
bereevne
taleevne
yteevne
i
fleirtal
: medfødde anlegg
Døme
evner og anlegg
;
eleven har gode evner
Faste uttrykk
etter evne
så godt ein kan
her må alle yte etter evne
;
handle etter beste evne
;
etter fattig evne
over evne
meir enn ein (normalt) greier
ho presterte over evne på eksamen
;
dei lever over evne
Artikkelside
usynlegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
usynleg
(1)
Døme
ynskje seg evna til usynlegheit
det å vere lite synleg, utstikkande eller påakta
Døme
bli kua til usynlegheit
;
politikaren slit med usynlegheit i pressa
Artikkelside
vilje
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vili
;
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
evne til medviten gjerning eller åtferd
Døme
ha ein sterk vilje
;
spørsmålet om mennesket har fri vilje
;
utvikle sin eigen vilje
noko ein eller nokon ynskjer
;
ynske
(
1
I
, 1)
,
lyst
(1)
,
hug
(
1
I
, 2)
Døme
gjere noko mot Guds vilje
;
setje viljen sin igjennom
;
bøye seg for viljen til fleirtalet
;
gjere noko mot sin vilje
;
politikarane må følgje viljen til folket
noko ein har til føremål
;
forsett
(
1
I
, 1)
,
føremål
Døme
gjere noko med vitande og vilje
;
det var ikkje av vond vilje eg kritiserte dei
det å vere villig
Døme
ha vilje til samarbeid
;
det er ikkje evna, men viljen det skortar på
som etterledd i ord som
innsatsvilje
offervilje
samarbeidsvilje
mental styrke
;
pågangsmot
,
viljekraft
Døme
klare noko på rein vilje
Faste uttrykk
få viljen sin
få det slik ein vil
denne gongen skal eg få viljen min
;
jenta fekk viljen sin etter mykje masing
med vilje
med medviten plan
;
med overlegg
eg øydela ikkje leiken med vilje
;
gløyme att noko med vilje
siste vilje
siste krav eller ynske før ein døyr
testamentet er hans siste vilje
;
følgje den siste viljen til nokon
Artikkelside
øving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å øve eller øve opp
;
opplæring
,
trening
(3)
Døme
øving gjer meister
det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like)
;
dugleik
Døme
det skulle øving til dette
;
ha øving i noko
handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
Døme
øvingar i symjing
;
skriftlege øvingar på skulen
;
dei hadde berre 14 dagars øving
som etterledd i ord som
botsøving
elevøving
kroppsøving
songøving
organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
Døme
kalle inn hæren til øvingar
som etterledd i ord som
brannøving
militærøving
repetisjonsøving
i
idrett
: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
Døme
alpine øvingar
;
første øving var 110 m hekk
Artikkelside
fornye seg
Tyding og bruk
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
;
Sjå:
fornye
Døme
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvinga til å fornye seg
Artikkelside
fornye
fornya
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere ny att
;
nye opp att
;
skifte ut med nytt
Døme
fornye kjøkenet
;
fornye datamaskina
brukt som adjektiv:
etter fornya vurdering
;
med fornya styrke gjekk dei på
;
sjå på nokon med fornya interesse
få i stand på nytt
;
gjere gyldig vidare
;
forlengje
Døme
fornye ein kjennskap
;
fornye ein kontrakt
;
passet må fornyast kvart tiande år
Faste uttrykk
fornye seg
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvinga til å fornye seg
få fornya tillit
få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli vald igjen
få fornya tillit i regjering
;
trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside
gittercelle
,
gitterselle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
:
celler
i
tinninglappen
i hjernen som er viktig for stadsansen og evna til å orientere seg
Døme
gittercellene teiknar eit mentalt kart for oss
;
oppdaginga av gittercellene førte til Nobel-prisen i 2014
Artikkelside
utvikle
utvikla
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
auswickeln
og
entwickeln
, som er etter
fransk
développer
og
latin
evolvere
Tyding og bruk
få fram, skape, framstille
Døme
energi utviklar varme
;
utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
refleksivt
:
det har utvikla seg sopp i kjellaren
endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
Døme
utvikle kroppen med trening
;
utvikle evna til tenking
pattedyra har utvikla seg frå lågare former
;
barnet utviklar seg fort
–
kroppsleg, åndeleg
;
han har utvikla seg som hoppar
;
krisa kan utvikle seg til krig
i
presens partisipp
:
opphaldet verkar utviklande på deltakarane
i
perfektum partisipp
:
vere tidleg, seint, vel, dårleg utvikla
–
kroppsleg, åndeleg
;
ha mangelfullt utvikla sjelsevner
;
ein høgt utvikla kultur, teknikk
leggje fram, greie ut om
Døme
utvikle teorien sin i ei bok
Artikkelside
frø
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
frjó
og
fræ
Tyding og bruk
(liten, tørr) plantedel som inneheld emne til ny plante
;
frøemne som er omlaga etter frøinga
Døme
planta utviklar frø
byrjing
(2)
,
kime
(
1
I
, 2)
Døme
det første frøet til fridom
ung skapning som er spire til noko
;
yngel, barn, ungdom
Døme
eit ungt, lite frø
som etterledd i ord som
bøllefrø
Faste uttrykk
gå i frø
lage frø (og blomstre av)
i
overført tyding
, om folk: miste evna til å utvikle seg, stagnere, stivne
innsjå at konkurransen er for hard og gå i frø
setje frø
frø seg og øksle
Artikkelside
1
2
3
…
44
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
44
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100