Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

dill 1

substantiv hankjønn

Opphav

same form i dansk, tysk og engelsk; truleg same opphav som dylle (2

Tyding og bruk

  1. eittårig krydderplante i skjermplantefamilien med finnete blad og gule blomstrar;
    Anethum graveolens
  2. blad og blomstrar av dill (1, 1) nytta til krydder
    Døme
    • sild i dill
Artikkelside

dill 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dille (2

Tyding og bruk

tull og tøys;
unyttig staffasje
Døme
  • dette er berre dill!
  • møblar med reine linjer utan dill
Artikkelside

dille 2

dilla

verb

Opphav

av dalle

Tyding og bruk

  1. lee på;
    riste
    Døme
    • lammet dillar med rova
  2. drive med meiningslause syslar;
    rote omkring;
    surre, tulle, tøyse
    Døme
    • dille rundt utan evne til å prioritere
Artikkelside

dall 2

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • dill og dall
    uviktige ting eller gjeremål
    • bruke mykje pengar på dill og dall
Artikkelside

dill og dall

Tyding og bruk

uviktige ting eller gjeremål;
Sjå: dall
Døme
  • bruke mykje pengar på dill og dall
Artikkelside

dilldall

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter mønster av ord som snikksnakk og visvas

Tyding og bruk

tull og tøys;
tilgjord staffasje;
Døme
  • overflødig tull og dilldall;
  • god mat utan jåleri og dilldall
Artikkelside

finhakke

finhakka

verb

Opphav

jamfør hakke (2

Tyding og bruk

hakke (2, 2) i svært små delar
Døme
  • ho finhakkar lauken
  • brukt som adjektiv
    • finhakka dill
Artikkelside