Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 89 oppslagsord

mangelfull

adjektiv

Opphav

av mangel

Tyding og bruk

som har manglar;

ufullkomen, ufullstendig

Døme

mangelfulle kunnskapar

brukt som adverb:
- mangelfullt oppmerkte vegar

Artikkelside

in-

prefiks

Opphav

i tydinga ‘inn’ av latin in; i tydinga ‘ikkje-’ av latin in-

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer rørsle inn eller inn i;
til dømes inhalere, inkludere og involvere
prefiks (1) i ord som uttrykkjer nekting, motsetning eller mangel på noko;
til dømes ineffektiv, inkonsekvens og inkontinens

Artikkelside

knappleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

det at det er knapt ( med noko;

skort, mangel

Døme

knappleik på arbeidshjelp

Artikkelside

etterspørselspress

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stort etterspørselsoverskot;

etterspurnadspress

Døme

mangel på bustader gjev stort etterspørselspress i området

Artikkelside

evneløyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mangel på evner (;

dugløyse

Døme

dette vitnar om politisk evneløyse

Artikkelside

åfått

adjektiv

Opphav

norrønt áfátt adjektiv n; sisteleddet eigenleg n av få (

Tyding og bruk

som vantar, skortar;
som ikkje er som det burde
Døme
- det er alltid noko åfått – noko som vantar, noko å klage på;
- her er enda noko åfått;
- det er alltid noko åfått med dei
- ofte som substantiv: feil (1, mangel
  finne, sjå åfått;
  sjå etter åfått er ikkje mi sak
lei (3, harmeleg
Døme
- tykkje åfått – vere lei for;
- dette vart åfått for deg