Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar

høvel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. verktøy (1) til å jamne eller forme ei overflate med
    Døme
    • jamne bordet med høvel
  2. skrape- eller skjerereiskap med liknande utforming eller funksjon som høvel (1)
    Døme
    • barbere seg med høvel

skrape botnen

Tyding og bruk

òg: bruke siste resten, det dårlegaste;
Sjå: skrape

skrape saman

Tyding og bruk

kare, samle saman (mykje pengar);
Sjå: skrape

bukke og skrape

Tyding og bruk

syne stor og underdanig vørdnad;
Sjå: bukke, skrape
Døme
  • stå med hatten i handa og bukke og skrape

hemse 3

hemsa

verb

Opphav

samanheng med hamse (2

Tyding og bruk

  1. samle snøgt, skrape i hop;
    hamse
    Døme
    • hemse inn høyet før regnet kjem
  2. trivle etter orda, stote

hee

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ri (av sjukdom, villskap, uvêr)
  2. Døme
    • eg fekk meg ei god hee

harke 4

harka

verb

Opphav

truleg lydord; norrønt harka ‘skrape, gå ille for ein’

Tyding og bruk

  1. krevje mykje arbeid for å fungere;
    slite seg fram
    Døme
    • så vidt det harka og gjekk
  2. Døme
    • harke i hop

vondord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ause or seg vondord

vegskrape

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skrape (1, 1) (festa til dømes til lastebil) til å jamne vegdekket på grusveg med;
jamfør veghøvel