Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

fangstanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

anlegg (2) for fangst
Døme
  • dyregraver og andre fangstanlegg;
  • fangstanlegg for CO2

fangstfelt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

felt (2, 1) der ein driv fangst

fangstfartøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fartøy til fangst

fangstsesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sesong for ei viss type fangst

faunakriminalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ulovleg jakt og fangst, særleg fangst av freda dyrearter for sal

årsfangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst i eit år

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at noko er rimeleg, truleg, tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår;
    • det er størst von til detdet er mest rimeleg
  2. (tru på) mogleg (tenleg eller skadeleg) hending i framtida;
    Døme
    • det er von både til vinst og tap;
    • bu seg på alle voner
  3. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    håp; jamfør vonom
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • von er fattigmanns rikdom;
    • gjere seg falske voner;
    • leve i vona
  4. noko som lovar godt;
    noko(n) som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • oljen er vår von;
    • det er von i hengande snøre
  5. stad der ein kan gjere god fangst, få stor grøde og liknande
    Døme
    • dei fiska i alle vonene

Faste uttrykk

  • kome or vona
    miste trua
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på begge voner
    på det uvisse
  • på vona
    på slump, på lykke og fromme
  • vones før
    før ein ventar det, heller snart
  • våga vona
    late det stå til

viltnemnd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nemnd (med fem medlemer) i kvar kommune som legg til rette tilhøva for jakt og fangst som næring

vilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; substantivert av inkjekjønnsforma av vill

Tyding og bruk

særleg kollektivt: dyr som ein driv jakt eller fangst på
Døme
  • det var mykje meir vilt i skogen og på fjellet før;
  • småvilt;
  • storvilt
  • i overført tyding:
    • kjenne seg som jaga viltkjenne seg forfølgd

veidefolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som lever av jakt og fangst
Døme
  • dei første nordmennene var veidefolk