Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 820 oppslagsord

grunnleggjande, grunnleggande

adjektiv

Tyding og bruk

som utgjer grunnlaget for noko;
fundamental, elementær;
viktig, essensiell
Døme
  • eit grunnleggjande arbeid;
  • dei grunnleggjande faktorane i saka;
  • dei grunnleggjande spørsmåla i dag;
  • ein grunnleggjande skilnad;
  • spørsmålet er av grunnleggjande verdi

grunnlagsmateriale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

informasjon som utgjer grunnlaget for eit arbeid
Døme
  • grunnlagsmaterialet for granskinga

grunnlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som ligg til grunn, som ein kan byggje vidare på;
basis, fundament;
utgangspunkt, føresetnad
Døme
  • leggje grunnlaget for vidare arbeid;
  • rykta har ikkje noko reelt grunnlag;
  • ha grunnlag for å hevde at påstanden er sann;
  • ho uttala seg på grunnlag av sikre data;
  • dette kan vi fastslå med grunnlag i materialet

grunnarbeid

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

  1. arbeid med grunnen som noko skal byggjast på
    Døme
    • kommunen er i gang med grunnarbeidet på det nye bustadfeltet
  2. grunnleggjande arbeid
    Døme
    • vi har gjort eit godt grunnarbeid for undersøkinga;
    • ho driv med grunnarbeidet til ei ny bok

grovarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tungt kroppsarbeid;
  2. arbeid med den delen av eit prosjekt eller liknande som er tyngst, og som legg grunnlaget for vidare arbeid
    Døme
    • no er grovarbeidet unnagjort

grisete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skiten, urein, møkete
    Døme
    • eit grisete matbord;
    • oppvasken kan vere eit grisete arbeid
  2. om person: ureinsleg, skitsam, uordentleg
    Døme
    • ikkje ver så grisete ved bordet!
  3. usømeleg, ufin, uanstendig
    Døme
    • grisete prat;
    • få grisete meldingar
  4. som ikkje tek omsyn;
    rå, brutal
    Døme
    • ei grisete takling;
    • ho driv med grisete spel

grisearbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid med noko skite eller sølete;
ufyseleg arbeid

realkompetanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kompetanse (1) ein får gjennom yrkespraksis, ulønt arbeid og liknande;
til skilnad frå formalkompetanse

rave 3

rava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med rape (4

Tyding og bruk

  1. rafse eller rive (til seg)
  2. slurve (2 med eit arbeid

reiskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med reie (3; jamfør norrønt reiðskapr ‘kamputstyr’

Tyding og bruk

  1. verktøy eller utstyr til eit spesielt arbeid
    Døme
    • ha reiskap til å slå inn spikrane;
    • bruke ein spiss reiskap
  2. middel som blir brukt for å oppnå noko
    Døme
    • løn kan vere ein reiskap til å få rett person
  3. person som lèt seg bruke av nokon
    Døme
    • vere ein lydig reiskap for nokon