Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
53
oppslagsord
læte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
læti
Tyding og bruk
det å
låte
(1)
;
lyd, tone
;
skrik
Døme
eg høyrde eit underleg læte frå skogen
omtale
(
1
I
, 2)
,
dom
(
1
I
, 2)
som etterledd i ord som
godlæte
illelæte
lita mengd
;
grann
(
1
I)
Døme
eit læte mat
;
det er berre eit lite læte att
noko som berre er gjort for syns skuld
;
falsk framferd
;
fakter, lune
Døme
det er berre læte
Artikkelside
lag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lag
;
samanheng
med
leggje
Tyding og bruk
masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko
;
dekke, belegg
Døme
eit tynt lag måling
;
eit lag med krem
;
vere dekt av eit lag med støv
kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre
;
sjikt
Døme
ei blautkake med tre lag
;
leggje veden i fleire lag
;
ha på seg mange lag med klede
sosial gruppe i eit samfunn
;
samfunnslag
Døme
studentar frå høgare sosiale lag
;
møte menneske frå alle lag i samfunnet
krins av menneske i eit område som høyrer saman
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
samkome, fest, selskap
Døme
vere i godt lag
;
takk for laget!
halde nokon med lag
;
halde lag for nokon
flokk som arbeider saman
;
organisasjon, samskipnad, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salslag
gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
Døme
det beste laget vann
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å fare fram mot nokon på
;
(god) måte å gjere noko på
;
grep
(4)
Døme
ha godt lag med noko
;
ha lag med ungar
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
Døme
i meste laget
;
i minste laget
;
boka er i lengste laget
;
klokka sju er i tidlegaste laget
;
løna var i knappaste laget
ibuande eigenskap
;
veremåte
;
tendens
Døme
ha eit underleg lag med auga
;
ha lag til å leggje på seg
som etterledd i ord som
ganglag
hjartelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Døme
vere i godt lag
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
gjere nokon til lags
føye seg etter nokon
;
tilfredsstille nokon
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
halde noko ved lag
syte for at noko er uendra eller i stand
halde kollektivtrafikken ved lag
midt i laget
middels
skilje lag
gå frå kvarandre
spele på lag
samarbeide
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
ute av lage
ikkje som vanleg
;
i ulage
eg er ute av lage
Artikkelside
laga
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lage
(
3
III)
;
jamfør
lagnad
Tyding og bruk
som er innretta på ein viss måte
Døme
det er underleg laga
fastsett av lagnaden
;
lage
(
2
II)
Døme
det var så laga
Faste uttrykk
vere liv laga
vere levedyktig
;
ha ei framtid
;
vere liv lage
verksemda er liv laga
Artikkelside
labbelensk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
om språk:
uskjøneleg
,
underleg
Artikkelside
konstig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
kunstig
Tyding og bruk
merkeleg, underleg, rar
Artikkelside
besynderleg
adjektiv
Vis bøying
Uttale
besynˊderleg
Opphav
frå
lågtysk
;
av
synderleg
Tyding og bruk
som stikk seg ut
;
underleg
,
merkeleg
,
påfallande
,
rar
Døme
det var
besynderleg
til åtferd
;
ein
besynderleg
framgangsmåte
;
vere kledd på ein besynderleg måte
Artikkelside
uvanleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje vanleg
;
underleg
;
sjeldsynt
Døme
eit
uvanleg
syn
;
vilkårleg fengsling er ikkje
uvanleg
i det landet
;
ei
uvanleg
klededrakt
brukt som
forsterkande
adverb
:
uvanleg
sterk
;
uvanleg
vakker
;
uvanleg
mykje
Artikkelside
gå åt
Tyding og bruk
leggje merke til; bli underleg til mote over
;
Sjå:
gå
Artikkelside
hendig
2
II
,
hendug
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
underleg
,
uvanleg
Artikkelside
grille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
opphavleg
gresk
‘grashoppe’
Tyding og bruk
underleg innfall, fiks idé, nykke, lune
Døme
setje griller i hovudet på ein
;
filmplanen er berre ei grille ho har
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100