Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
sjøfart
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ferdsel på sjøen
;
skipsfart
Artikkelside
dampfart
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ferdsel med
dampbåt
Døme
handel basert på dampfart
Artikkelside
fart
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vart
,
samanheng
med
fare
(
2
II)
;
same opphav som
ferd
Tyding og bruk
hastigheit noko eller nokon flyttar seg i
;
hurtigheit
Døme
farten på bilen
;
farten aukar
;
ha god fart
;
setje opp farten
det at noko eller nokon er i rørsle
;
gang
Døme
toget er i fart
;
ta fart og hoppe
;
eg er i farten!
ferdsel, reise, tur, trafikk
som etterledd i ord som
fraktfart
gjennomfart
langfart
luftfart
skipsfart
høgt tempo
;
fres, driv, hast, liv
Døme
få fart på noko
;
ei jente med fart i
;
ikkje kunne svare i farten
;
ho kom seg ut i ein viss fart
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
i full fart
fort
;
hurtig
bilen kom i full fart
;
gjere noko i full fart
stå på farten
skulle til å fare
vere på farten
vere på reise
når du er på farten, er lydbok flott
vere i aktivitet
han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål
Artikkelside
landeveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veg på
landet
(
1
I)
til allmenn ferdsel
Artikkelside
køyreretning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
retning som køyretøy køyrer i
Døme
sitje i
køyreretninga
påboden retning for ferdsel
Døme
køyre mot
køyreretninga
i ei einvegskøyrd gate
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra retrett
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
grenselos
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som
losar
folk over ei landegrense (særleg om ferdsel til Sverige under den andre verdskrigen)
Artikkelside
føre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fǿri
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
og
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
tilstand på vegdekke
eller
jordoverflata, særleg når det gjeld snø og med tanke på ferdsel
Døme
køyre på dårleg føre
;
no er det godt føre i skiløypa
som etterledd i ord som
skiføre
sledeføre
snøføre
vinterføre
(høve til) skyss
Døme
få føre over fjorden
huglag
,
lune
(
1
I)
Døme
vere i godt føre
hast
Døme
fare i eit (fælt) føre
reiskap
;
jamfør
eldføre
Artikkelside
gatetrafikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ferdsel i gatene
prostitusjon
Artikkelside
gjenge
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gengi
‘følgje, hjelp’
Tyding og bruk
gang
(1)
,
ferdsel
Døme
ha sitt gjenge der i huset
gang (3–4), utvikling, drift, funksjon
;
far
(
2
II)
,
spor
(
1
I)
Døme
arbeidet er i godt gjenge
;
livet har kome i sitt gamle, vande gjenge
;
kome ut av gjenge
;
alt har sitt gjenge
–
sin eigen måte e l
spiralforma spor, rille på skrue, mutter, røyr
og liknande
;
skruegang
spor
eller
rom som ein mekanisme går (rundt) i,
til dømes
for nøkkel i ein lås, for aksling i eit lager, for hengsle på dør
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100