Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
340
oppslagsord
redsle
substantiv
hokjønn
redsel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hræðsla, hræzla
;
jamfør
redd
Tyding og bruk
det å vere redd
;
otte, skrekk, frykt
Døme
bli stiv av redsle
;
ha ei redsle for å bli avslørt
grufull hending
Døme
redslene i krigen
Artikkelside
russelåt
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
låt
(
1
I
, 2)
som er laga for å bli spela i
russetida
eit visst år
Artikkelside
rundkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å kaste seg (
eller
å bli kasta) rundt i lufta
Døme
gjere eit rundkast av glede
;
bilen gjorde eit rundkast i skråninga
Artikkelside
grope
3
III
gropa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
grop
(
2
II)
;
grupe
og
grøype
(
1
I)
Tyding og bruk
bli til
grop
(
2
II
, 2)
, klumpe (seg)
Døme
rømmen gropar (seg)
–
byrjar å bli til smør når ein kinnar
Artikkelside
grisegod
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært god
Døme
han kjem til å bli grisegod
Artikkelside
gløymsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har lett for å gløyme
;
som har dårleg minne
;
distré
,
tankespreidd
Døme
eg er så gløymsk
;
han byrjar å bli gammal og gløymsk
Artikkelside
redde
redda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
føre til ein trygg stad
;
berge
Døme
redde nokon frå å drukne
;
redde fjellreven frå å bli utrydda
i ballspel: hindre at ballen går i mål
Døme
redde eit straffespark
Artikkelside
publikumsfrieri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å prøve å bli likt av publikum
;
det å satse på noko som ein trur folk vil ha
;
publikumsfriing
Døme
partiet driv politisk spel og publikumsfrieri
Artikkelside
påkøyrsel
substantiv
hankjønn
påkøyrsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å bli køyrt på
;
påkøyring
(1)
Døme
bli skadd i ein påkøyrsel
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 34
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100