Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1737 oppslagsord

utan 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    med mindre, viss ikkje
    Døme
    • eg reiser ikkje utan du blir med;
    • det var ikkje dans i bygda utan ho møtte opp som den fyrste
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    sjølv om ikkje, enda ikkje
    Døme
    • mange har blitt sjuke utan vi har oppdaga det;
    • ho høyrde kva han sa utan ho forstod kva han meinte

Faste uttrykk

  • utan at
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    dersom ikkje, med mindre
    • eg reiser ikkje utan at du blir med;
    • arbeidet er solid utan at det er særleg spennande

utan

preposisjon

Opphav

norrønt útan; av ut

Tyding og bruk

  1. inn frå, innover frå
    Døme
    • utan havet, tunet;
    • utan med strandainnover stranda
  2. på utsida av
    Døme
    • utan døra
    • særleg som adverb:
      • både innan og utan
  3. ikkje (utstyrt) med, fri for, skild frå
    Døme
    • gå utan hatt;
    • utan mat og pengar;
    • greie seg godt utan (briller, følgje);
    • dei reiste utan han;
    • slå seg utan å gråte;
    • han slo seg utan at han gret;
    • det gjekk, men ikkje utan slit
  4. bortsett frå, utanom
    Døme
    • alle var der utan (m)eg;
    • ho bad alle utan meg;
    • eg reiser ikkje utan at du blir med
  5. som subjunksjon: utan at, ikkje slik at
    Døme
    • han var her utan eg visste det
  6. som subjunksjon: utan at, dersom ikkje
    Døme
    • eg reiser ikkje utan du blir med

Faste uttrykk

  • utan tvil
    tvillaust
  • utan vidare
    beinfram, rett og slett, som ein sjølvsagd ting

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
    Døme
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate på langs av noko
    Døme
    • bilen velta over på sida;
    • bilen kom opp på sida av syklisten;
    • sidene i ein trekant
  4. Døme
    • sidene i ei bok;
    • slå opp på side 200 i læreboka
  5. del av rom, område eller tidsrom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre sida av fjorden;
    • på denne sida av nyttår
  6. eigenskap
    Døme
    • ha sine gode sider
  7. del, felt, område
    Døme
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  8. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida
  9. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  10. Døme
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • leggje/stikke til side/sides
    spare, gøyme
  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side/sides
    oversjå
    • få fullmakt til å setje til side forskrifter
  • side om side
    på høgde med kvarandre;
    jamsides
    • dei gjekk side om side
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • til sides
    til ein annan stad;
    bort
    • feie all tvil til sides;
    • ta eit steg til sides;
    • dra gardinene til sides
  • ved sida av
    • like inntil
      • han trefte ved sida av blinken
    • jamsides med
      • dei sat ved sida av kvarandre
    • i tillegg (til)
      • ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder

si-

prefiks

Opphav

norrønt sí-

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko er vedvarande eller skjer utan opphald;
i ord som siregne og sivåt

setjegarn, settegarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fiskegarn som er festa til botnen og står utan tilsyn;
til skilnad frå drivgarn

set, sett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av setje

Tyding og bruk

  1. det å setje (1) ut
    Døme
    • kavlane kan vare nokre set til
  2. noko som er sett eller skal setjast ut (i éin gong)
  3. stad der ein set eller har sett noko (ut)
    Døme
    • havstrekninga var delt i fleire set
  4. hopp, sprang;
    rykk
    Døme
    • hunden gjorde eit set fram;
    • kjenne eit set i kroppen

Faste uttrykk

  • i eitt set
    uavlateleg, utan stans
  • med eitt set
    brått

sidestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stykke som utgjer sida i noko
    Døme
    • sidestykket på ein sofa
  2. noko som er jamgodt med noko anna
    Døme
    • ein finn ikkje sidestykke i norsk historie

Faste uttrykk

  • sakne sidestykke
    skilje seg ut på positiv eller negativ måte
    • eit engasjement som saknar sidestykke
  • utan sidestykke
    utan like
    • ei bragd utan sidestykke;
    • det er ei katastrofe utan sidestykke

halde

halda

verb

Opphav

norrønt halda

Tyding og bruk

  1. ha tak i eller grep rundt
    Døme
    • halde eit barn;
    • halde noko i handa;
    • ho held i blyanten;
    • fuglen heldt noko i nebbet;
    • halde seg fast i rekkverket
  2. få noko eller nokon til å bli på ein viss stad;
    ha fysisk makt over;
    hindre i å utfalde seg fritt
    Døme
    • halde hesten;
    • halde nokon i fengsel;
    • han heldt dei på avstand;
    • det var ikkje mogleg å halde han heime;
    • eg held meg frå å kommentere saka;
    • halde seg i skinnet;
    • halde pusten;
    • ho heldt gråten tilbake;
    • vi må prøve å halde smitten nede;
    • hald kjeft!
  3. la kome i ei viss stilling;
    ha i ei viss stilling;
    Døme
    • halde fram handa;
    • halde arket opp mot lyset;
    • halde hendene på ryggen;
    • halde hendene for auga;
    • halde seg oppe
  4. vere på ein bestemd stad;
    ikkje vike av frå eller kome ut av;
    røre seg eller styre i ei viss lei
    Døme
    • halde til utanfor sentrum;
    • halde seg heime;
    • halde kursen;
    • halde leia;
    • halde farten;
    • halde takta;
    • halde noko i gang;
    • halde seg på vegen;
    • halde fram som ein stemner;
    • ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar;
    • eg held meg helst i bakgrunnen;
    • dei heldt følgje med meg nesten til mål
  5. syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling;
    framleis ha, ikkje miste;
    vare ved uendra;
    Døme
    • halde stillinga;
    • halde stand;
    • halde ei festning;
    • halde varmen;
    • halde fargen etter mange vask;
    • halde seg i form;
    • prisane held seg;
    • mjølka heldt seg lenge;
    • dei prøvde å halde liv i han;
    • dei heldt stemninga oppe
  6. rette seg etter;
    stå ved;
    Døme
    • halde ord;
    • halde lova;
    • halde ein lovnad
  7. ha eller nå opp i
    Døme
    • vatnet held over 20 °C;
    • vinen heldt ca. 10 % alkohol;
    • halde mål
  8. tole utan å gå sund eller gje etter;
    stå imot trykk og påkjenning
    Døme
    • varene var tunge, men posen heldt;
    • skruen held ikkje;
    • sjekk om isen held;
    • overslaget heldt ikkje
  9. ha i teneste eller til rådvelde;
    Døme
    • halde vaskehjelp;
    • halde høns
  10. abonnere på
    Døme
    • halde ei avis
  11. drive på med;
    Døme
    • halde kurs i teikning og måling;
    • halde styr på papira;
    • halde kontroll på elevane;
    • halde orden;
    • halde fred;
    • halde fest;
    • dei heldt messe kvar søndag;
    • koret skal snart halde konsert;
    • kan du halde vakt i natt?
    • skal du halde tale i bryllaupet?
    • slutt med å halde slikt leven!
  12. rekne for;
    sjå på som
    Døme
    • halde seg for god til noko;
    • halde noko for eit mirakel;
    • halde noko for sant;
    • eg held han for å vere svært påliteleg

Faste uttrykk

  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • halde av
    • vere glad i;
      verdsetje høgt
      • eg held av han
    • reservere
      • kan du halde av ein plass til meg?
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • halde frå kvarandre
    skilje frå kvarandre;
    ikkje blande
    • det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • halde inne med
    stanse talestraumen;
    teie
    • ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
  • halde med
    vere tilhengjar av;
    vere einig med
    • halde med Viking
  • halde nokon med noko
    forsyne;
    forsyte
    • halde ungane med sko og klede;
    • dei heldt seg med mat sjølve;
    • eg kan gjerne halde deg med selskap
  • halde opp
    slutte
    • han heldt opp å slå
  • halde på med
    vere oppteken med;
    vere i gang med
    • ho heldt på med mobilen heile dagen;
    • eg held på med å lage middag;
    • kva held du på med?
  • halde på
    • ikkje gje seg;
      halde fram med
      • dei får no berre halde på
    • vere i ferd med
      • ein pasient heldt på å døy
    • ikkje vilje gje slepp på;
      ta vare på
      • dei held på dialekta si;
      • han heldt på jobben sin så lenge han kunne
    • satse (1)
      • halde på feil hest
  • halde saman
    støtte og hjelpe kvarandre;
    vise samhald
  • halde seg godt
    sjå ung ut
  • halde seg inne med
    syte for å vere god ven med
    • det er best å halde seg inne med sjefen
  • halde seg til
    ty til;
    lite på;
    ikkje vike frå
    • dei held seg til kvarandre;
    • ho heldt seg til Arbeidarpartiet;
    • halde seg til fakta i saka
  • halde unna for
    halde på avstand;
    stå imot
    • han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
  • halde unna
    leggje for seg sjølv;
    leggje til side;
    halde tilbake;
    ikkje rekne med
  • halde ut
    tole eller orke;
    ikkje gje tapt
    • sorga er nesten ikkje til å halde ut

lukke 3

lukka

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Tyding og bruk

  1. late att;
    ha att;
    motsett opne (1)
    Døme
    • lukke att vindauget;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • han lukka pc-en for dagen
  2. Døme
    • dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Døme
    • eit lukka vindauge;
    • saka vart drøfta i eit lukka møte;
    • han er ein heller lukka person;
    • ho er medlem i ei lukka foreining

Faste uttrykk

  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • lukka andlet
    andlet som ikkje røper noko;
    mørkt eller uttrykkslaust andlet
  • lukka avdeling
    del av til dømes fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn
  • lukka bil
    bil med fast tak;
    til skilnad frå kabriolet (1)
  • lukka land
    • land ein ikkje fritt kan reise til
    • fagområde ein ikkje skjøner
      • moderne målarkunst er eit lukka land for meg
  • lukka studium
    studium med avgrensa opptak
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • lukke munnen på
    få til å teie
    • resultata lukka munnen på kritikarane
  • lukke opp
    late opp;
    opne
    • lukke opp grinda
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar

lukka avdeling

Tyding og bruk

del av til dømes fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn;
Sjå: lukke