skrape 2
skrapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt skrapaTyding og bruk
- skave, gjere reint med ein kvass reiskap
Døme
- skrape måling av veggen;
- skrape gryta, is, skinn;
- vere skrapa for – vere heilt fri for;
- sjå skrapa ut – knoklet, mager
Døme
- skrape seg opp i andletet
- stryke gnissande med noko
Døme
- hunden skrapa på døra (med labben);
- skrape med føtene
Faste uttrykk
- skrape botnenòg: bruke siste resten, det dårlegaste
- skrape samankare, samle saman (mykje pengar)