Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
15
oppslagsord
munnfull
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
så mykje mat
eller
drikke som ein kan ta i munnen på éin gong
Døme
ein munnfull mat
Artikkelside
gløyp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gløype
Tyding og bruk
munnfull, slurk, jafs
Døme
ta noko i ein gløyp
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
jafs
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
jafse
Tyding og bruk
munnfull
,
glefs
Døme
ta maten i ein jafs
i
overført tyding
: stor bit, stort stykke
Døme
kommunen tok ein stor jafs av eigedomen for å lage veg
Artikkelside
tygge
1
I
,
tyggje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
munn(parti)
Døme
få seg ein (dask) på tyggja
tugge
(
1
I)
,
munnfull
Artikkelside
tugge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tugga
;
samanheng
med
tygge
(
2
II)
Tyding og bruk
matmengd som ein tygg på
;
munnfull
Døme
tugga veks i munnen
;
ta nokre store tugger
floke, klase (som ser toggen ut)
Artikkelside
svelg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svelge
Tyding og bruk
munnfull
,
slurk
,
sup
Døme
ein svelg kaffi
Artikkelside
sup
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
súpr
;
av
supe
(
2
II)
Tyding og bruk
munnfull med drikke
eller
skeimat
;
slurk
Døme
ta ein sup av flaska
Artikkelside
snaps
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tysk
‘munnfull, slurk’
;
samanheng
med
snappe
Tyding og bruk
dram
Døme
drikke øl og snaps
Artikkelside
slurk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
munnfull
,
sup
,
svelg
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100