Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 364 oppslagsord

evne 2

evna

verb

Tyding og bruk

ha evne (1, 1) til;
vere i stand til;
Døme
  • eg evnar ikkje meir

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

samling

substantiv hokjønn

Opphav

av samle

Tyding og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Døme
    • Noregs samling;
    • borgarleg samling
  2. samankomst i form av eit møte, ein leir eller liknande
    Døme
    • kalle saman eliteløparane til samling;
    • ha samling med andakt og song
  3. mengd med ting av same type eller med liknande bruk
    Døme
    • historiske samlingar;
    • Garborgs skrifter i samling

Faste uttrykk

  • samling i botn
    det at ei gruppe kjem saman og tek fatt att etter ei pårøyning eller når stoda er vanskeleg
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling

samhandle

samhandla

verb

Tyding og bruk

gjere noko i fellesskap;
samarbeide
Døme
  • ha evne til å samhandle med andre menneske

samsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å sameine synsinntrykk frå begge auga
    Døme
    • ha dårleg samsyn
  2. Døme
    • ei regjering må ha eit visst samsyn kring verdiar og mål

nådegåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: gåve som Gud av nåde (1, 1) har gjeve truande, særleg om åndeleg evne
  2. særeigen evne;
    Døme
    • humoren er ei nådegåve

sans og samling

Tyding og bruk

evne til å forstå og tenkje;
Sjå: samling, sans
Døme
  • vere ved sans og samling;
  • kome til sans og samling;
  • gå frå sans og samling;
  • drikke seg frå sans og samling

sanseevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å sanse

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’, av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse
    Døme
    • dei fem sansane syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. forståing, interesse, skjøn
    Døme
    • ha sans for humor;
    • ha kritisk sans
  3. Døme
    • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
  • sjuande sans
    almanakk med plass for eigne notatar

groevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne kime i plante har til å gro