Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
domstol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dómstóll
Tyding og bruk
institusjon med dømande makt
;
rett
(
2
II
, 5)
Døme
prøve ei sak for domstolane
Artikkelside
revolusjonsdomstol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
domstol oppretta i samband med ein
revolusjon
(1)
Artikkelside
rettskrets
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei krinsane som eit land rettsleg er delt inn i, og som høyrer inn under ein domstol
;
rettskrins
Artikkelside
rettskrins
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei krinsane som eit land rettsleg er delt inn i, og som høyrer inn under ein domstol
;
rettskrets
Artikkelside
rettarting
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
réttari
‘rettsstyrar, oppehaldar av lov og rett’ og
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
på 1500- og 1600-talet: rettsmøte eller domstol der kongen og riksrådet dømde
;
herredag
(1)
Artikkelside
riksrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
domstol
som dømer i saker reist mot statsrådar og medlemer av Stortinget og Høgsteretten for mistanke om rettsbrot i tenesta
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
priserett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
domstol som avgjer om eit fartøy er
god prise
Artikkelside
overskjøn
,
overskjønn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nytt
skjøn
som overprøver eit tidlegare skjøn
medlemer av ein domstol
eller
ei nemnd som står føre eit
overskjøn
(1)
Artikkelside
orskurd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
norrønt
órskurðr
‘det å skjere or’
;
jamfør
or
(
4
IV)
Tyding og bruk
avgjerd i ein domstol
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100