Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
rastlaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rast
(
3
III)
Tyding og bruk
kvilelaus, uroleg
Døme
kjenne seg rastlaus
;
ei rastlaus kvinne
brukt som adverb:
vandre rastlaust omkring
Artikkelside
rast
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rǫst
f
;
jamfør
rast
(
3
III)
Tyding og bruk
om eldre forhold: veglengd som ein går før ein kviler (om lag ei mil)
Artikkelside
rast
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
rast
(
4
IV)
Tyding og bruk
mark, jordstykke
;
jamfør
heimrast
Artikkelside
rast
3
III
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
rast
(
4
IV)
Tyding og bruk
kvild, ro
Døme
ikkje få rast eller ro
kvil, stans, pause
Døme
halde rast
Artikkelside
rist
3
III
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng
med
rast
(
2
II)
Tyding og bruk
kvile, ro
Døme
ikkje ha rist eller ro
Artikkelside
innimellom
preposisjon
Tyding og bruk
inne blant, inne mellom
Døme
han vart borte innimellom dei høge trea
brukt som
adverb
: inn mellom
Døme
det var trongt, men vi kom så vidt innimellom
brukt som
adverb
: her og der
Døme
innimellom var vegen rast ut
brukt som
adverb
: no og da, iblant, ein gong imellom
Døme
han lo innimellom
Artikkelside
heimrast
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heimrǫst
;
jamfør
rast
(
2
II)
Tyding og bruk
nærmaste hamnegangen
eller
utmarka ved ein gard
;
fjellside som vender mot garden
eller
bygda
Artikkelside
kvil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kvile
(
3
III)
Tyding og bruk
(stutt)
kvild
(
1
I
, 2)
;
rast
(
3
III
, 2)
Døme
fem minutt kvil og røyk
;
ta seg ein kvil
Artikkelside
kvile
3
III
kvila
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvíla
Tyding og bruk
stogge, vere i ro
;
ta rast, pause
;
slappe av
Døme
set deg og kvil
;
dei er veldig gode til å kvile
;
han har kvilt på sofaen
vere ute av bruk
;
liggje nede
Døme
arbeidet kviler
;
hendene kviler i fanget
;
jorda kviler
;
våpena kviler i høgtida
liggje eller stø seg på
Døme
kvile hovudet i hendene
;
kvile støtt mot underlaget
;
la blikket kvile på noko
liggje i grava
Døme
her kviler …
;
kvil i fred
gje kvile
Døme
kvile auga
;
kvile føtene
liggje tungt på ein
;
vere avhengig av
Døme
om vi greier det, kviler på deg
;
ansvaret kviler på kommunen
om planter: vere i ein
kvileperiode
(2)
Faste uttrykk
kvile middag
ta ein blund etter middagen
;
sove middagslur
kvile på laurbæra
ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjonar
kvile på årene
slutte å ro utan å ta inne årene
ta det med ro
verksemda kviler aldri på årene
kvile seg
ta seg ein kvil
;
slappe av
kvile ut
bli utkvilt
kvile ut etter arbeidet
på staden kvil!
brukt som kommandorop i militæret
stå på staden kvil
ikkje kome vidare i arbeid, utvikling eller liknande
Artikkelside
utrast
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rast
(
2
II)
Tyding og bruk
(beitemark i) utmark
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100