Avansert søk

77 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

geite

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

jeite

Opphav

trolig beslektet med geit

Betydning og bruk

ytre, lysere del av veden i en trestamme;
til forskjell fra kjerneved

geitrygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rygg på geit
  2. terrengformasjon som minner om en geitrygg (1)

geitemelk, geitemjølk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

melk fra geit
Eksempel
  • ost av geitemelk

geitekilling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

unge av geit;

geitebukk

substantiv hankjønn

Opphav

av geit og bukk (1

Betydning og bruk

hanndyr av geit (1)

nyvle

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med nuv

Betydning og bruk

lite horn på dyr
Eksempel
  • en geit med nyvler

chevrotere

verb

Uttale

sjevråteˊre

Opphav

fra fransk , av chèvre ‘geit’

Betydning og bruk

synge med skjelvende stemme

avler

substantiv hankjønn

Opphav

av avle

Betydning og bruk

person som avler, produserer noe
Eksempel
  • de beste avlerne på sau og geit

fjøs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt fjós, opprinnelig ‘fehus’

Betydning og bruk

bygning eller rom for husdyr (særlig storfe, sau og geit)
Eksempel
  • bygge nytt fjøs;
  • gå i fjøset;
  • lukte fjøs

kjee

verb

Betydning og bruk

om geit: få kje (1, 1), føde

Nynorskordboka 44 oppslagsord

mekre

mekra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

særleg om geit: breke

angorageit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

geit av tyrkisk rase med langt ullhår;
Capra angorensis

geitdoning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

todelt tømmerslede med kort framslede og lengre bakslede;
jamfør geit (4)

geiterygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rygg på geit
  2. terrengformasjon som minner om ein geiterygg (1)

geitejur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jur på geit

geiteklauv

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klauv (1) på geit

bingefjøs

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

fjøs for storfe, sau eller geit der dyra går lause i bingar;
til skilnad frå båsfjøs

imete

adjektiv

Opphav

av im (2 og ime (1

Tyding og bruk

med gråvorne, mørke striper
Døme
  • ei imete geit

geite

substantiv hokjønn

Uttale

jeite

Opphav

truleg samanheng med geit

Tyding og bruk

ytre, lausare lag av veden i ein trestamme;
til skilnad frå kjerneved

geitekilling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

unge av geit;