Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
77 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

kve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kví

Betydning og bruk

innhegning for husdyr som ku, sau og geit
Eksempel
  • jage sauene inn i kvea
Artikkelside

fjøsbygning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bygning for husdyr (særlig storfe, sau og geit)
Artikkelside

kimære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khimaira ‘geit’

Betydning og bruk

  1. i gresk mytologi: fabelvesen med løvehode, geitekropp og slangehale
  2. drakelignende dyreskikkelse, særlig brukt som dekorasjon på middelalderkirker
  3. i botanikk: organisme med vevstyper som er genetisk ulike, for eksempel gjennom poding
  4. i overført betydning: fantasifoster, hjernespinn
Artikkelside

angorageit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

geit av tyrkisk rase med lange ullhår, Capra angorensis
Artikkelside

geitdoning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

todelt tømmerslede med kort framslede og lengre bakslede;
jamfør geit (3)
Artikkelside

geiteskinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skinn av geit
Artikkelside

geiteklauv, geiteklov

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klauv på geit
Artikkelside

geitejur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jur på geit
Artikkelside

kollete, kollet

adjektiv

Opphav

av koll (1

Betydning og bruk

  1. om terreng: full av koller
    Eksempel
    • et kollete landskap
  2. om dyr: uten horn
    Eksempel
    • en kollete geit
Artikkelside

en 3

determinativ kvantor

Opphav

samme opphav som en (2

Betydning og bruk

brukt til å nevne et enkelt individ, eksemplar eller lignende
Eksempel
  • ei geit, en katt og et esel;
  • et langt, hvitt hus;
  • løpe som en gal;
  • en ny Ibsen;
  • jeg leter etter en lege
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

kimære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khimaira ‘geit’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fabelskapnad med geitekropp, løvehovud og slangehale
  2. drakeliknande dyreskapnad, særleg brukt som dekorasjon på mellomalderkyrkjer
  3. i botanikk: organisme med vevstypar som er genetisk ulike, til dømes gjennom poding
  4. i overført tyding: tankefoster, hjernespinn
Artikkelside

nappaskinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skinn av geit eller sau;
Artikkelside

kille

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt killa ‘ung geit’

Tyding og bruk

lokkeord til geiter
Døme
  • kille bukken
Artikkelside

lykle

substantiv hokjønn

Opphav

truleg diminutiv av lokk (2; samanheng med lykel

Tyding og bruk

særleg hos geit: hudtapp som heng ned på kvar side av halsen
Artikkelside

lyklegeit

substantiv hokjønn

Opphav

av lykle

Tyding og bruk

geit med lykler
Artikkelside

breke, brekte

breka, brekta

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

gje frå seg langdregen lyd med korte støytar som er særmerkt for sauer og visse andre dyr
Døme
  • sauene breker;
  • ei lita geit brekte oppe i lia
Artikkelside

alslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag (6) som driv raseforedling for husdyr
Døme
  • alslag for fe, geit, hest, pelsdyr
Artikkelside

geitemjølk

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mjølk frå geit
Døme
  • ost av geitemjølk
Artikkelside

grimete

adjektiv

Tyding og bruk

som har strimer eller striper;
Døme
  • ei grimete geit;
  • vere grimete av gråt
Artikkelside

hakeskjegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjegg på hake
Døme
  • med hakeskjegg som ei geit;
  • han har kvitt hakeskjegg
Artikkelside