Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

dominans

substantiv hankjønn

Uttale

dominanˊs eller  dominanˊgs

Opphav

fra nylatin; av dominere

Betydning og bruk

  1. det å dominere (1);
    overtak
    Eksempel
    • russisk dominans i langrennssporet
  2. i biologi: det at et gen eller en egenskap dominerer

herje

verb

Opphav

norrønt herja, av hær, opprinnelig ‘fare fram som en hær’

Betydning og bruk

  1. forårsake ødeleggelse eller skade;
    rasere
    Eksempel
    • fienden herjet landet;
    • en ungdomsgjeng herjet og ødela i sentrum i natt;
    • stormen har herjet langs kysten;
    • gården ble herjet av brann;
    • influensa og forkjølelse herjer
  2. behandle uvørent;
    dominere
    Eksempel
    • ungene herjet oppe på loftet;
    • du må ikke herje slik med lekene dine;
    • de herjer med konkurrentene

hersketeknikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

framgangsmåte for å beholde makt over eller dominere noen
Eksempel
  • ledere med sterkt maktbehov bruker ofte hersketeknikker;
  • latterliggjøring er en hersketeknikk

rule

verb

Uttale

ruˋle

Opphav

fra engelsk ‘lede, styre’

Betydning og bruk

dominere, styre;
være best
Eksempel
  • engelsk fotball ruler

herske

verb

Opphav

av lavtysk herschen; beslektet med herre (1

Betydning og bruk

  1. utøve makt;
    (5, 1), regjere, styre
    Eksempel
    • romerne hersket over et stort rike
    • brukt som adjektiv
      • de herskende klasser
  2. være rådende, være til stede, dominere
    Eksempel
    • det hersket ro og orden i byen
    • brukt som adjektiv
      • den herskende vindretningen på stedet

Nynorskordboka 14 oppslagsord

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet

dominans

substantiv hankjønn

Uttale

dominanˊs eller  dominanˊgs

Opphav

frå nylatin; av dominere

Tyding og bruk

  1. det å dominere (1);
    overtak
    Døme
    • finsk dominans i skisporet
  2. i biologi: det at eit gen eller ein eigenskap dominerer

rule

rula

verb

Uttale

ruˋle

Opphav

frå engelsk ‘leie, styre’

Tyding og bruk

dominere, styre;
vere best
Døme
  • tida da rocken rula

dominerande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av dominere

Tyding og bruk

  1. som gjer seg mest gjeldande;
    Døme
    • ein dominerande leiar;
    • vere dominerande i gruppa
  2. Døme
    • dominerande drag;
    • ha ein dominerande plass
  3. om arveanlegg: dominant (2, 2)
    Døme
    • dominerande gen