Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
246 treff
Bokmålsordboka
246
oppslagsord
stykke
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
dele i stykker
Eksempel
stykke
opp, ut noe
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
stump, bit, avskåret del
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
gå i
stykker
–
i knas, i filler
;
rive i stumper og
stykker
;
skjære et
stykke
av kaka
;
et
stykke
smørbrød
del
,
parti
lese et
stykke
av en bok
;
et
stykke
av åkeren
eksemplar,
forkorting
stk.
;
ting
(
1
I
, 3)
,
gjenstand
Eksempel
arve
stykke
;
eplene koster 2 kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
strekning
(2)
Eksempel
følge en et
stykke
(på vei)
;
hytta lå et
stykke
fra sjøen
artikkel
,
fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
dokument
,
skrivelse
akt
stykke
, skrift
stykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et
stykke
av Ibsen
;
kino
stykke
;
spille
stykker
av Grieg
ytelse
, arbeidsoppgave
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
;
et stivt
stykke
–
frekk, drøy opptreden
;
prøve
stykke
, svenne
stykke
, mester
stykke
, regne
stykke
bedrift
kars
stykke
, kunst
stykke
;
i det
stykket
er de like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
et stivt stykke
Betydning og bruk
noe som er (for) drøyt å si
;
Se:
stiv
,
stykke
Artikkelside
stolpe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stolpi
Betydning og bruk
faststående stokk
;
tykk stang
;
påle
Eksempel
de brukte bare impregnerte stolper
som etterledd i ord som
gjerdestolpe
grindstolpe
lyktestolpe
målstang
Eksempel
skuddet gikk i
stolpen
og inn
loddrett stokk i bindingsverk
Eksempel
det var svalvegger av stavverk med dekorativt utformede stolper på hjørnene
oppstående stykke,
for eksempel
merke på uniformslue, søyle i diagram eller stavlignende figur i stoff, hekle-
eller
strikkearbeid
Eksempel
en skjorte med
stolpe
foran
(ledd som er en) målenhet i målbånd brukt på storfe
Eksempel
en stolpe er
¹⁄₃₂
av en alen
Faste uttrykk
opp ad stolper og ned ad vegger
i det uendelige
;
i det vide og det brede
saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger
Artikkelside
stola
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘lang kjole’
Betydning og bruk
bredt bånd til å ha over skuldrene, brukt av geistlige under embetshandlinger
stykke av kostbart stoff
eller
pelsverk til å ha over skuldrene
Eksempel
hun bar en stola av mink over kjolen
Artikkelside
stk.
forkorting
Betydning og bruk
forkorting
for
stykk
og
stykke
(
1
I
, 2)
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke
eller
vanskelig lar seg bøye
;
motsatt
myk
(1)
Eksempel
en bil med
stive
fjærer
;
skiene var altfor
stive
;
jeg hadde harde og
stive
støvler
;
skjorta hadde stiv snipp
;
han har
stivt
, strittende hår
;
hun hadde et
stivt
bein
tykk
(5)
Eksempel
fløten ville ikke bli
stiv
urørlig
(1)
Eksempel
jeg ble
stiv
av skrekk
støl
(
2
II)
Eksempel
begynne å bli gammel og
stiv
erigert
Eksempel
en stiv penis
lite naturlig
;
ufri
(4)
,
tilgjort
Eksempel
et
stivt
smil
;
hun er litt stiv og keitete
ubøyelig
(2)
;
hardnakket
(1)
,
stivsinnet
Eksempel
være stri og
stiv
dyktig
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
sikker
(5)
Eksempel
jeg er ikke så
stiv
i fransk
urimelig
(3)
,
ublu
Eksempel
restauranten hadde
stive
priser
om vær: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blåste stivt
hel og full
Eksempel
vi satt stille i to
stive
timer
Faste uttrykk
et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som en pinne
svært stiv
;
ubevegelig
hun var stiv som en pinne av redsel
stiv som en stokk
svært stiv
;
ubevegelig
;
stiv som en pinne
hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside
stump
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stumpr
,
fra
lavtysk
;
jamfør
stomp
Betydning og bruk
stykke av noe
;
bit, stubb
Eksempel
en kort stump av veien
som etterledd i ord som
hyssingstump
sigarettstump
veistump
undre
mersseil
rumpe
(1)
Eksempel
få ris på
stumpen
Faste uttrykk
gå på stumpene
røyne hardt på
i stumper og stykker
i veldig små biter
;
i fillebiter
rive i stumper og
stykker
;
berget ble sprengt i stumper og stykker
redde stumpene
redde siste rest
ledelsen i firmaet forsøkte å redde stumpene forrige kvartal
Artikkelside
spise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spiza
‘forsyne med mat’
Betydning og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
ete
(1)
,
sette til livs
,
fortære
(1)
Eksempel
spise
et stykke brød
;
de spiser frokost
;
vi spiste middag klokka fem
kunne eller ville ha noe som mat
;
tåle
(3)
,
like
(
4
IV)
Eksempel
hun spiser ikke kjøtt
;
han spiser bare glutenfri mat
i overført betydning
: bruke opp
;
ta
Eksempel
sykkelfeltet spiser litt av fortauet
;
formuesskatten spiser verdiene i selskapet
;
tv-titting spiser mye tid
Faste uttrykk
spise av kunnskapstreet
lære
elevene spiste av kunnskapstreet
spise av lasset
ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
spise for to
være gravid
spise hatten sin
brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
spise i seg
akseptere uten å
ta til motmæle
;
ete i seg
de måtte spise i seg nederlaget
spise i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
;
ete i seg ordene sine
spise kirsebær med de store
innlate seg med sine overmenn
spise noen ut av huset
spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
;
ete noen ut av huset
spise om seg
spre seg
;
vokse i omfang
;
utvide seg
;
ete om seg
industrien spiser om seg i byen
;
propagandaen har spist om seg
spise opp
spise alt (på tallerkenen, bordet
eller lignende
)
;
fortære fullstendig
hun spiste opp all maten
redusere gradvis
;
bruke opp, ta
etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang
;
økte priser
spiser
opp hele lønnsøkningen
gjøre sterkt inntrykk
;
ødelegge
;
plage
(
2
II)
,
ergre
den dårlige samvittigheten spiser meg opp
;
sorgen spiste henne opp
spise seg
trenge seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
;
ete seg
bilmodellen har spist seg inn i markedet
;
bortelaget spiser seg inn i kampen
;
flammene har begynt å spise seg oppover veggen
;
frosten spiste seg nedover i jorda
spise seg innpå
ta igjen et forsprang eller en ledelse
laget spiste seg innpå rett før pausen
ta over areal
veianlegget spiser seg innpå boligområdet
spise seg opp
legge på seg
;
ete seg opp
han måtte spise seg opp før konkurransen
spise som en fugl
spise lite
;
være
småspist
spise som en gris
spise på en grådig måte
;
spise uten
bordskikk
spise som en hest
spise mye
spise ute
spise på restaurant
eller lignende
det har blitt dyrere å spise ute
være til å spise opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende
;
være til å ete opp
barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside
tyv
,
tjuv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjófr
Betydning og bruk
person som stjeler
eller
har stjålet noe
Eksempel
tyven kom seg unna med smykker verdt flere hundre tusen kroner
;
tyv
tror at hver mann stjeler
som etterledd i ord som
innbruddstyv
lommetyv
stykke av brent lysveke som får lyset til å renne
Artikkelside
1
2
3
…
25
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100