Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

likevekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Gleichgewicht

Betydning og bruk

  1. jevnt fordelt tyngde i ett eller flere legemer i forhold til et midtpunkt;
    Eksempel
    • de to gjenstandene er i likevekt når vektstanga er vannrett
  2. det at to eller flere aspekter er tilpasset hverandre i styrke, makt eller påvirkning
    Eksempel
    • forstyrre likevekten i naturen ved å utrydde en dyreart;
    • likevekten mellom regjering og storting
  3. indre ro, harmoni (2)
    Eksempel
    • bringe en person ut av likevekt;
    • hun mister likevekten når hun blir sint
  4. i språkvitenskap: det at trykket i et ord er (omtrent) like sterkt på to (korte) stavelser

balansekonto

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konto for balanse (4) der en fører poster som representerer eiendeler, gjeld og egenkapital

finstemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om musikkinstrument: som er fint stemt (2
  2. som er nøye tilpasset
    Eksempel
    • en finstemt balanse mellom dikt og virkelighet

oppveie

verb

Opphav

opprinnelig ‘veie så mye at vektloddene kommer i balanse med det som veies’

Betydning og bruk

utjevne, gå opp i opp med;
erstatte, utjevne
Eksempel
  • ulempen oppveies av store praktiske fordeler

kjønnsbalanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

balanse (3) mellom kvinner og menn
Eksempel
  • arbeide for en bedre kjønnsbalanse blant ledere i næringslivet

salderingspost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. regnskapspost som skal sørge for balanse
  2. i overført betydning: noe det blir gitt lite penger til
    Eksempel
    • miljøvern er ikke lenger en salderingspost for myndighetene

aktivaside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av aktiva, flertall av aktiva

Betydning og bruk

del av et regnskap som viser bruttoformue;
jamfør balanse (4)

balansepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

punkt der to sider er i likevekt, balanse

bringe 3

verb

Opphav

av lavtysk bringen

Betydning og bruk

  1. bære med seg;
    ha med seg
    Eksempel
    • bringe varer;
    • tøy hentes og bringes;
    • båten bringer folk til byen
  2. la noen få tilgang til;
    legge fram
    Eksempel
    • bringe påstandene videre;
    • avisene brakte en reportasje fra møtet;
    • bringe nye momenter inn i en sak;
    • hun brakte saken inn for domstolene;
    • ingen vet hva framtiden vil bringe
  3. få til å komme i en viss tilstand
    Eksempel
    • bringe noe i orden;
    • bringe saken nærmere en løsning;
    • bringe balanse i regnskapet;
    • hun brakte dem til taushet
  4. være årsak til;
    føre med seg;
    framkalle
    Eksempel
    • bringe ulykke

-anse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse eller  -anˊgse

Opphav

av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens

Betydning og bruk

suffiks brukt i abstrakte substantiv, ofte sammenheng med ord på -ere;
i ord som balanse og toleranse