Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

rur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrúðr

Betydning og bruk

  1. skorpe på sår
  2. krepsdyr i ordenen Sessila, som har hvite kalkplater rundt kroppen og sitter fast på berg, påler, båter eller lignende